En selvfølge at man får til det man setter seg fore

Joika skrev:

Jeg er heller ikke vant med det, men skulle ønske det var vanlig. Det er veldig koselig.

My point exactly!

Mulig vi kan bli bestevenner og ferie både det ene og det andre.

Joika skrev:

Mulig vi kan bli bestevenner og ferie både det ene og det andre.

God idé! Så blir kalendrene våre fulle av merkedager som: "Rødvin og tapas - Joika har vasket huset!", "Fargerike drinker - Zoë har klippet plenen!"

Zoë skrev:

Gjennom årenes løp har jeg lagt merke til at andre som består eksamener med glans, kommer inn på studier de sårt ønsker seg, får drømmejobben og ellers oppnår det de jobber for blir feiret på ulikt vis.
Nå er jeg selv en stor fan av feiringer og litt haloi&moro generelt og hadde i grunnen satt pris på en blomst eller en skvett sjampis nå som jeg både har bestått en eksamen i et temmelig overarbeidet arbeidsår OG fått fast jobb på min drømmearbeidsplass!

til deg herfra, i alle fall, Zöe!

Jeg kjenner meg også litt igjen i hovedinnlegget. Både mannen og jeg er eldst blant søsknene, og det har aldri vært noe "tull" med noen av oss. Vi har vært skoleflinke, vært heldige og fått OK jobber og unngått de store skandalene. Da vi begge avsluttet 5-7 års utdannelser på normert tid og med topp resultater, var det ikke noe halloi fra noen kant. Jeg husker det stakk litt da studievenninnene mine (med lærerforeldre, selvsagt, som hadde vært igjennom samme mølla en generasjon tidligere ) fikk smykker og flotte middager etc. Foreldrene mine har aldri satt sine bein på noe universitet og skjønte vel ikke helt hva det dreide seg om, selv om de nok var stolte på sitt vis.

Det jeg virkelig ble lei meg for, skjedde noen år seinere, da Blåmanns yngre bror og kona fullførte sine utdannelser. Da fikk de hvert sitt nydelige litografi av mine svigerforeldre fordi de hadde vært så flinke både til å studere og produsere et barnebarn i studieløpet. Jeg gråt faktisk da jeg oppdaget det. Vi fikk ingenting, det er nå så sin sak, men på det tidspunktet hadde vi strevd en god stund med barneproduksjonen også. Jeg følte at vi ble ansett som mindre verdifulle.

(Min reaksjon på bildehistorien kom for øvrig for en dag enda seinere, i forbindelse med en krangel mellom Blåmann og hans mor. Svigermor arvet en TV som de ikke hadde bruk for, så vi fikk låne den. Det var et halvgammelt, stort drog, men vi var glade for å omsider få et tilskudd fra den kanten. Kort tid etter kom det imidlertid melding om at Blåmanns yngste bror skulle få TV-en, så vi måtte gi den fra oss. Blåmann og jeg klarte oss jo alltids uansett. Da ble det baluba, og siden har faktisk mye forandret seg til det bedre og nærere.)

Zoë skrev:

God idé! Så blir kalendrene våre fulle av merkedager som: "Rødvin og tapas - Joika har vasket huset!", "Fargerike drinker - Zoë har klippet plenen!"

Jeg har klipt den enorme hekken min i dag.

Svigerinnen min fikk Eva Solo kjøkkenting for 2000 kr av foreldrene i eksamensgave, mannen min fikk ingenting. Da ble jeg sur og demonstrerte med å kjøpe det samme i gave til mannen (5 år for seint) som søsteren fikk og lot svigermor få vite at Eva Solo-tingene i heimen var mannens eksamensgave fra meg.

Meneh om jeg får eksamensgave av mamma, og broren min ikke (han ble ferdig for leeeenge siden)... blir det helt feil da? Broren min har aldri gitt opp å studere fordi han ikke fikser det da, for the record. Det er vel litt mer synd på meg da vel?

Joika skrev:

Meneh om jeg får eksamensgave av mamma, og broren min ikke (han ble ferdig for leeeenge siden)... blir det helt feil da? Broren min har aldri gitt opp å studere fordi han ikke fikser det da, for the record. Det er vel litt mer synd på meg da vel?

Synd på?
Jeg synes man skal gjøre likt; gir man det ene barnet en gave når barnet har bestått eksamen, så gir man selvsagt en gave til de andre barna når disse har oppnådd det samme.

Jeg synes alle burde ha en Only-you-deserve-it-because-you-did-it, one of a kind celebration. Synes det klinger så mye bedre på engelsk. 😎

Klart vi må feire oss selv hver gang vi oppnår noe som vi selv er stolte over. Det trenger ikke nødvendigvis å være champis hver gang, men bare det å unne seg selv noe ekstra, eller ta en tur til frisøren, bestille time på spa, etc.

Jeg har hatt en del sånne feiringer i det siste og det booster selvtillitten og får humøret på topp. 😀

Joika skrev:

Jeg har klipt den enorme hekken min i dag.

Se derr, ja! Råsa sjampis i isbøtte on the way!

007 skrev:

Synd på?
Jeg synes man skal gjøre likt; gir man det ene barnet en gave når barnet har bestått eksamen, så gir man selvsagt en gave til de andre barna når disse har oppnådd det samme.

Prøvde dra en spøk da. 🙄

Men jeg mener det må være lov å gjøre forskjell på søsken jeg. Så lenge det ikke innebærer at den ene generelt sett får mer oppmerksomhet enn den andre, så klart. Det er ingen tvil om at jeg har slitt mer enn bror med disse tingene, men så har han hatt sine ting og. Å bli sett av foreldre mener jeg ikke nødvendigvis innebærer lik behandling, men annerkjennelse for den man er. Å oppnå noe kan innebære vidt forskjellige ting for to individer.

Joika skrev:

Prøvde dra en spøk da. 🙄

Men jeg mener det må være lov å gjøre forskjell på søsken jeg. Så lenge det ikke innebærer at den ene generelt sett får mer oppmerksomhet enn den andre, så klart. Det er ingen tvil om at jeg har slitt mer enn bror med disse tingene, men så har han hatt sine ting og. Å bli sett av foreldre mener jeg ikke nødvendigvis innebærer lik behandling, men annerkjennelse for den man er. Å oppnå noe kan innebære vidt forskjellige ting for to individer.

Jeg skjønte ikke spøken din.

Jeg mener at man gjør likt på søsken når det gjelder gaver og oppmerksomheter for ting de har oppnådd.

007 skrev:

Jeg skjønte ikke spøken din.

Jeg mener at man gjør likt på søsken når det gjelder gaver og oppmerksomheter for ting de har oppnådd.

Du trodde jeg mente det var synd på meg mao. Ja ja.

Joika skrev:

Men jeg mener det må være lov å gjøre forskjell på søsken jeg. Så lenge det ikke innebærer at den ene generelt sett får mer oppmerksomhet enn den andre, så klart. Det er ingen tvil om at jeg har slitt mer enn bror med disse tingene, men så har han hatt sine ting og. Å bli sett av foreldre mener jeg ikke nødvendigvis innebærer lik behandling, men annerkjennelse for den man er. Å oppnå noe kan innebære vidt forskjellige ting for to individer.

Absolutt, men min erfaring er dessverre at der det først er skjevfordeling, er det gjerne gjennomført.

Jeg er mest vant til at det forventes at jeg ordner slike ting på strak arm, og det er ingen grunn til å feire det. Om min mer ustrukturerte søster gjør det samme, så går champagnekorkene i taket, ja.

Foreldrene mine er helt klart av typen som blir mer imponert når min friske og raske mann sykler Nordsjørittet for gøy, enn av at jeg som er syk fullfører et studie på normert tid. F eks.

Joika skrev:

Du trodde jeg mente det var synd på meg mao. Ja ja.

Nei, jeg trodde du ordla deg klønete og det var derfor jeg satte spørsmålstegn og en spørrende smiley.

Elinblu skrev:

Absolutt, men min erfaring er dessverre at der det først er skjevfordeling, er det gjerne gjennomført.

Det er ikke bra.

Jeg tenker at det er naturlig å gi en med et bein mer annerkjennelse når han løper sekstimetern i gymmen, enn når en med to bein gjør det, sånn satt på spissen. Synd at enkelte foreldre tydelig forskjellsbehandler. Det øker jo bare avstanden til det ene barnet ytterligere.

Jeg liker å gjøre stas på folk rundt meg når de når sine mål og synes det er veldig fint når de rundt meg også gjør det tilbake. Det trenger ikke å være noen feiring kanskje, men et eller annet signal om at de er glade på mine vegne når jeg har oppnådd noe som betyr mye for meg vil jeg gjerne ha.

For meg ville det ha vært merkelig å ikke gjøre stas på f.eks. søsteren min når hun neste år blir ferdig med universitetsutdannelsen sin. Dette er jo en skikkelig big deal for henne og så skal jeg liksom la det forbigåes i stillhet? Jeg liker å tro at vi har et forhold der vi backer hverandre opp i motgang og jubler for hverandres medgang/prestasjoner.

Men det trenger ikke nødvendigvis være champagne og ballonger, altså. Gode ord kan bety mye de også.

kie skrev:

Men det trenger ikke nødvendigvis være champagne og ballonger, altså. Gode ord kan bety mye de også.

Champagne&ballonger var ment symbolsk.

Folk tar ting veldig bokstavelig her i dag. Mulig fordi de leser bokstaver da.