Kunne du vært surrogatmor?

Nei. Jeg liker ikke å være gravid, jeg synes det er grusomt å føde og jeg ville blitt for følelsesmessig knyttet til barnet.

Jeg kunne vært ovn, that's it. Og da bare for nær familie, evnt nære venner som sliter.

Nei, rent fysisk er jeg ikke en spesielt dyktig hverken gravid eller føderske, og tror heller ikke jeg hadde taklet den rent emosjonelle delen av det.

Eggdonasjon stiller seg litt annerledes for meg, men jeg har ikke tenkt så nøye over det egentlig.

Det er utrolig flott at noen gjør det.

Nabbe skrev:

Om det ikke var forbudt i min tro, kunne jeg nok donert egg. Jeg ser ikke på det som noe verre enn blod, annet enn at prosessen er litt mer krevende, vil jeg tro. Det er jo bare egg...

Synes du virkelig det er bare egg?? Et egg vil jo faktisk føre til at du har et biologisk barn, selv om det er født av en annen. Jeg ville aldri kunne levd med tanken om at jeg ikke fikk være mor for mitt eget kjøtt og blod *egoistisk*

Nei det kunne jeg ikke vært

Syntes det er et slit å gå gravid, selvom jeg har fire barn og nå er jeg helt ferdig med svangerskap

Nei, det kunne jeg ikke. Har ikke så lette svangerskap og fødsler at jeg ville tatt sjansen på det (utenom for å få barn selv). Jeg ville heller ikke klart å gi fra meg et barn jeg hadde båret fram og født, det vet jeg bare.

Anonyma skrev:

Synes du virkelig det er bare egg?? Et egg vil jo faktisk føre til at du har et biologisk barn, selv om det er født av en annen. Jeg ville aldri kunne levd med tanken om at jeg ikke fikk være mor for mitt eget kjøtt og blod *egoistisk*

Hvor mange egg har man? Det er vel noe enormt, mange mange fler enn man trenger, er det ikke så? Derfor tenker jeg at "det er bare egg". Det er jo bare arvestoff. Jeg er jo ikke mor...

Nei. Mest på grunn av at jeg har trøblete svangerskap (bekkenløsning).
Jeg kunne iallfall ikke ha vært det for nær familie. Om det hadde vært aktuelt ville det vært best om det var for fremmede.

Nei, jeg kunne dessverre ikke det. Jeg er full av beundring for dem som klarer det, men jeg vet selv at jeg ikke hadde klart å gi fra meg barnet ved fødsel. (selv om jeg selvsagt måtte ha gjort det)

Dessuten hater jeg å være gravid, eneste grunnen til at jeg gjør det er pga premien. 😮

:ego:

Eggdonor kunne jeg vært (men det er utelukket av medisinske grunner), jeg har selv stått på venteliste for å få donoregg.

Divine skrev:

Ikke surrogatmor, ikke eggdonor. Ikke engang for de menneskene jeg var aller mest glad i. Jeg hadde ikke taklet den psykiske biten av det.

Signerer.

Nabbe skrev:

Hvor mange egg har man? Det er vel noe enormt, mange mange fler enn man trenger, er det ikke så? Derfor tenker jeg at "det er bare egg". Det er jo bare arvestoff. Jeg er jo ikke mor...

Jeg tenker lik som Anonyma. Hvis arvestoffet mitt er med, så er det mitt barn.

Olympia skrev:

Jeg tenker lik som Anonyma. Hvis arvestoffet mitt er med, så er det mitt barn.

Slik tenker jeg også. For meg er det ingen stor prinsipiell forskjell på å donere bort et egg eller å adoptere bort et barn, og jeg ville ikke gjort noen av delene.

Nabbe skrev:

Hvor mange egg har man? Det er vel noe enormt, mange mange fler enn man trenger, er det ikke så? Derfor tenker jeg at "det er bare egg". Det er jo bare arvestoff. Jeg er jo ikke mor...

Når man klarer å tenke slik går det, men jeg får ikke fridd meg fra tanken på at det egget er en del av meg, kanskje vil ligne meg både i skinn og sinn. Men all ære til de som klarer å dele, for jeg unne jo virkelig de som ikke har muligheten til å få barn å få hjelp til dette.

Skilpadda skrev:

Slik tenker jeg også. For meg er det ingen stor prinsipiell forskjell på å donere bort et egg eller å adoptere bort et barn, og jeg ville ikke gjort noen av delene.

Bare for å klargjøre, altså: dette er mine følelser i forhold til mine egg (og barn) - ikke et forsøk på å argumentere mot Nabbe eller andre som opplever det annerledes eller tenker annerledes omkring saken. Det er kjempefint at noen kan få barn gjennom at andre hjelper dem, og jeg synes naturligvis ikke det er noe galt i hverken eggdonasjon eller adopsjon.

Kaija skrev:

Nei, det kan jeg ikke klare å forestille meg at jeg kunne.

Kroppen min er ikke en god gravidkropp. Har vært mye tull hver gang. Og flere laaange fødsler skal det litt til at jeg utsetter meg for. Men det er underordnet det å måtte rive hjertet ut av kroppen ved å skulle gi bort barnet en har båret fram.

Heilt einig med Kaija. Eg hadde aldri klart det, men det er sjølvsagt kjempeflott at det finst dei som gjer det.

Jeg kunne vurdert det for en søster og dersom det dreide seg om hennes egg.
Men om jeg virkelig kunne gjennomført det om jeg faktisk fikk en forespørsel er en annen sak. Det er lett å si hva man tror man vil gjøre når spørsmålet er hypotetisk, men jeg tror det er vanskelig dersom man faktisk står i den situasjonen at noen spør.

Ja, jeg tror jeg kunne våre det for en god vennine, eller for noen i nær familie. Men det kunne ikke vært mitt egg, ellers hadde jeg ikke klart den følelsesmessige biten.

sjuggerpløm skrev:

Nei, men da ble det plutselig litt mer mitt. Ikke riktig så lett og distansere seg på den følelsesmessige biten.

Eh, nei. Et donoregg er når man får et egg fra noen utenfor prosessen. Som at Kenneth i dokumentaren brukte en tredjeperson til å lage Isaiah med. (noe jeg forøvrig tiltet på, måten han snakket om ED på) Om du hadde vært GS for en kvinne og en mann hvor de hadde laget et eller flere embryo med sin sperm og egg, så hadde det ikke vært et donoregg.

Tja, veldig usikker. Ingen problem å gå gravid og å føde.
Kunne ikkje vore det med mine egg men kanskje som kun rugekasse.

Rent fysisk skulle jeg mer en gjerne stilt opp men tror ikke jeg hadde taklet det rent følelsesmessige ved det … dessverre.