Kunne du vært surrogatmor?

Surrogatmor kunne jeg ikke vært, jeg er ikke fysisk egnet. Følelsesmessig er det også vanskelig å forestille seg det. Antakeligvis fordi jeg ikke har fått alle barna jeg ønsker meg selv. Jeg har derimot ikke noe problem med å være eggdonor, for ukjente vel å merke.

syllan skrev:

Tror ikke det nei.
Hadde ikke klart å født uten å få noe igjen for det...(egoistisk..jepp)

Jeg tror nok de somn velger dette har noe igjen for det etterpå. Ikke en baby, men veldig mye annet.

Nei, det kan jeg ikke klare å forestille meg at jeg kunne.

Kroppen min er ikke en god gravidkropp. Har vært mye tull hver gang. Og flere laaange fødsler skal det litt til at jeg utsetter meg for. Men det er underordnet det å måtte rive hjertet ut av kroppen ved å skulle gi bort barnet en har båret fram.

Nei det kunne jeg ikke.
Ha vært veldig dårlig i svangerskapene og tror jeg hadde hatt vanskeliheter med å gitt babyen fra meg etterpå.

Ja, det kunne jeg vært for broren min. (Ingen andre) Jeg skal ikke ha flere barn og kan vel fortsatt ta ett keisersnitt til, så jeg ville gjort det om jeg ble bedt om det.

Hadde jeg vært frisk og rask gjennom svangeskapet, kunne jeg mulig har gjort det for noen som sto meg nær. Men pga bekkenløsningsproblemer og det faktum at jeg har Ulcerøs Kolitt, så ville jeg ikke gjort det.

Jeg har veldig vanskelig for å se for meg et svangerskap til, uavhengig av hvem som skulle hatt barnet.

Jeg har hatt relativt fine svangerskap, og veldig fine fødsler, men jeg er litt usikker på om jeg hadde greid å levere barnet fra meg.

Nei.

Sitron skrev:

Hvorfor er donoregg en forutsetning? Ville du kun vært GS for menn eller kvinner uten egne egg?

Nei, men da ble det plutselig litt mer mitt. Ikke riktig så lett og distansere seg på den følelsesmessige biten.

Nei, det kunne jeg ikke, men jeg er full av beundring for de som klarer.

Kunne aldri tenkt meg å vært surrogatmor under noen omstendigheter.

Uten å ha lest tråden: Nei, det kunne jeg ikke. Overhodet ikke.

Det hadde jeg aldri taklet.
Nå har jeg ingen lette svangerskap heller, så om jeg skal slite meg gjennom noe skal det være for min egen del. :Også egoist:

Så syk som jeg er når jeg går gravid så er nok ikke det noe lurt. Eggdonasjon er jeg litt mer usikker til.

Om det ikke var forbudt i min tro, kunne jeg nok donert egg. Jeg ser ikke på det som noe verre enn blod, annet enn at prosessen er litt mer krevende, vil jeg tro. Det er jo bare egg...

Nei, graviditet og meg er ikke en god kombinasjon. Eggene mine, derimot, kunne jeg godt ha donert, hvis en nær og kjær hadde ønsket seg barn inderlig, men ikke kunnet adoptere.

Jeg har veldig greie svangerskap (hittil i allefall), og har ingenting imot å være gravid, så for den saks skyld kunne jeg godt vært surrogatmor. Men det måtte være på et punkt i livet mitt hvor jeg virkelig, helt ærlig, innerst inne føler at jeg overhodet ikke kunne tenke meg flere barn selv. Det tror jeg må være en absolutt forutsetning for å kunne takle å bære fram et barn som jeg ikke skulle beholde, men jeg vet ikke om jeg noengang kommer dit ...

Eggdonasjon kunne jeg ha stilt opp på ja.

Miss Norway skrev:

Det er ikke alle adopsjon er en mulighet for, jf den tidligere nevnte filmen.

Nei, det er jo sant. Og i de tilfellene får mine to første grunner stå alene og som mer enn god nok grunn for meg til å si nei. 🙂

Ikke surrogatmor, ikke eggdonor. Ikke engang for de menneskene jeg var aller mest glad i. Jeg hadde ikke taklet den psykiske biten av det.