Tenker du over hvordan du snakker og hvilke ord du bruker?

Tjorven skrev:

Jeg bruker uttrykket "med andre ord" helt forskrekkelig mye. Sikkert litt fordi jeg da føler at jeg får lov til å gjenta meg selv i et håp om at budskapet faktisk går inn.

Det bruker jeg også. Og Lillebror har spurt meg sikkert åttehundre ganger: Mamma, hvorfor sier du MANN BROR hele tiden??

Ja, jeg tenker nesten alltid over hvordan jeg snakker, både stilmessig og innholdsmessig. Der gjelder både på jobb, blant venner, familie og ukjente.

Kan for øvrig dele at jeg ifølge ungene ofte slenger på et slags «ngh-eeh» på slutten av setningene. Det er fullstendig ubevisst. Nå har det gått så langt at de faktisk har kalt meg «ngengs» i flere år.

Nenne skrev:

"På en måte" er det utrolig mange som bruker i det uendelige.

En kollega bruker det mye. Det er fryktelig irriterende. Hen bruker det ofte ved forklaringer når hen er usikker og da blir det enda tydeligere at hen er usikker på faget.

Jeg har sikkert mange sånne, tror jeg, men den jeg jobber mest bevisst med, er at jeg i perioder der jeg jobber mest på engelsk, drar inn mange engelske uttrykk. Det er det eneste jeg virkelig "tar meg selv i".

Musemus skrev:

Det bruker jeg også. Og Lillebror har spurt meg sikkert åttehundre ganger: Mamma, hvorfor sier du MANN BROR hele tiden??

NØYAKTIG det samme sa mine unger. Etter flere år.

De trodde også lenge, langt opp i tenårene, at jeg hadde studert på hammsesøskolen. (Jeg studerte på HANDELSHØYSKOLEN.)

Jeg tror ikke man blir bedre til å formulere seg av å blinke ut enkeltord (eller skifting mellom norsk og engelsk) som fy-fy på generell basis, det blir jo litt som slankekurer med nei-mat. Som så ofte ellers tenker jeg at positiv forsterkning er best. Så jeg synes dere burde gratulere dere selv mentalt hver gang dere synes at dere virkelig fikk sagt noe på en god/effektiv/elegant/morsom måte, og tenke over hva det var som hadde den effekten. Antagelig ikke at dere lot være å si «jo».

Mange av tingene dere beskriver (for eksempel «holdt jeg på å si») er vel såkalt «hedging», altså at man åpner for at man ikke vil ta fullt ansvar for det man sa. Hvis man gjør det veldig mye, høres man selvfølgelig usikker og ansvarsfraskrivende ut. Og så spørs det om det er det man vil, da.

Bluen skrev:

Kan for øvrig dele at jeg ifølge ungene ofte slenger på et slags «ngh-eeh» på slutten av setningene. Det er fullstendig ubevisst. Nå har det gått så langt at de faktisk har kalt meg «ngengs» i flere år.

Dette ble jeg nysgjerrig på hvordan høres ut.

For de som vil teste ut noen som snakker kjeempresaakte; traumeforsker Janina Fisher.

Toffskij skrev:

Mange av tingene dere beskriver (for eksempel «holdt jeg på å si») er vel såkalt «hedging», altså at man åpner for at man ikke vil ta fullt ansvar for det man sa. Hvis man gjør det veldig mye, høres man selvfølgelig usikker og ansvarsfraskrivende ut. Og så spørs det om det er det man vil, da.

Er "hedging" et faguttrykk (les: Jeg vil vite mer om dette, hva skal jeg google på)

Jeg har hørt dette MYE brukt (ikke uttrykket, men denne "hedgingen") og jeg har har hørt det brukt når du vil instruere noen som teoretisk har mer ansvar og/eller kunnskap enn deg. Typisk hvis sjefen ikke vet hva som skal gjøres kan en medarbeider si: "Holdt på å si, at den der saken ville jeg bare ha ventet til de maste om"

Ja, det er et faguttrykk: https://en.wikipedia.org/wiki/Hedge_(linguistics)

Det er vel ( ) et faguttrykk på mange felt, og handler om å sikre seg. (Nå hadde jeg lyst til å bruke "vel" foran "sikre seg" også, for å ikke høres så bastant ut. 😛 )

Man sikrer seg gjennom å holde flere muligheter åpne, for eksempel i finans, ved å bruke valutasikring, råvaresikring, og så videre, sånn at man er beskyttet mot ulike utfall.

Jeg hadde aldri hørt om det i sammenhengen Toffskij bruker det, men syns det er gøy at det også brukes sånn.