Hun som sitter "fast" i India med to barn av surrogatmødre

gnuri skrev:

Mindy- helt enig!
Og igjen, om det hadde vært meg som sto i den situasjonen, så hadde jeg tatt imot tilbudet om å få hjelp til å søke om oppholdstillatelse i India for å få beholde barna jeg hadde hatt i et år. Når hun nekter dette, så synes jeg ikke særlig synd på henne. Ungene derimot er det veldig synd på.

Hun hadde ikke fått adoptert som enslig pr. i dag. De fleste adopsjonsgiverland har lange køer nå, og prioriterer par.

Det samme mener jeg.

Zoë skrev:

Jeg skjønner dette med prinsipper og signaleffekt - men når situasjonen er som den er, er det selvfølgelig ingen tvil om hva som er det beste alternativet av å ha en mor kontra et liv på barnehjem i India.

Hva som er i veien for at hun skal bosette seg i India? Relativt MYE tenker jeg?
Mangel på hele sitt nettverk (noe som er uhørt viktig som enslig forelder), jobbmulighet (og med det livsgrunnlaget for tre personer) samt det grunnleggende behover for frihet til å ta egne store livsvalg som er avgjørende for en god livskvalitet. For å nevne noen,

Da hun brøt loven, og satte disse to helt uskyldige guttene til verden mistet hun i mine øyne retten til å sette sine egne ønsker og frihet foran barnas rett til et så godt liv som mulig.
"Vil ikke bli i India" føyer seg jo bare inn i rekken over helt utrolig lite sympatiske uttalelser fra denne damen som tydeligvis har gått inn i dette vel vitende om at hun var langt utenfor lover og regler.

gnuri skrev:

Mindy- helt enig!
Og igjen, om det hadde vært meg som sto i den situasjonen, så hadde jeg tatt imot tilbudet om å få hjelp til å søke om oppholdstillatelse i India for å få beholde barna jeg hadde hatt i et år. Når hun nekter dette, så synes jeg ikke særlig synd på henne. Ungene derimot er det veldig synd på.

Ja, det er jo akkurat dette jeg stusser på også, hvis hun var så desperat etter å få barnna så begriper ikke jeg at hun ikke tar i mot all hjelp hun blir tilbudt for å faktisk klare å skape et liv for dem der nede.

Og selvvfølgelig gjør det vondt i hjerterota å tenke på disse to småguttene, men jeg tror jeg ville fått mye mer vondt om bare ett eller to unger til blir sittende i samme hengemyr.

Det eneste som er bra med hele denne saken er at surrogati blir analysert fra alle bauger og kanter, og forhåpentligvis ender det med å sennde signaleffekt om at kjøp og salg av babyer overhodet ikke er akseptabelt. Som en påminnelse til de andre desperate sjelene der ute som har vært inne på tanken om å gjøre det samme som denne kvinnen.

Om hun ikke er villig til å bosette seg i India for barnas skyld, så er det vel ikke norske myndigheters ansvar å hjelpe henne med et alternativ? Jeg synes denne saken er et GODT eksempel på hvorfor man skal tviholde på strenge regler for adopsjon, og ikke minst opprettholde skepsis til surrogati. I tillegg håper jeg det fungerer som en hodeavkjøler for alle som eventuelt vurderer å gjøre det samme. Jeg tviler på hun er den eneste.

Depresjon og vurdering av barnedrap tror jeg på ingen måte teller postivt i en adopsjonssøknad. Da tror jeg barna kan være tjent med andre foreldre.

Å slippe henne og barna hjem til Norge, vil gi en uheldig signaleffekt til andre som evt. har vurdert samme løsning. Så vidt jeg forstår har hun ressurser til å leve et godt liv i India. Hadde jeg vært i hennes situasjon, hadde jeg ikke tvilt. Jeg hadde garantert bosatt meg på Sydpolen dersom alternativet var å bli fratatt barna mine. Og India er da ikke bare slum og fattigdom heller, slik enkelte later til å tro.

Polyanna skrev:

Irma: både egg og sæd er donert. Barna har altså ingen biologiske norske foreldre, og kan altså ikke stebarnsadopteres eller noe som helst annet smutthull.

Å gi etter her er å tillate kjøp og salg av spedbarn. Jeg er SJOKKERT over dere som mener at dette bør være greit, eller tror at det ikke vil få presedens. Hvordan i alle dager skal det IKKE gi presedens? Og er det tillatt en gang, så vil prosessen være kjappere neste gang noen sitter gråtkvalte og ser inn i kamera med noen STAKKARS USKYLDIGE BARN!! og en sak som ligner på alle måter.

Ja, vi er foreldre, og nettopp derfor blir babysalg aldeles uhyrlig og uakseptabelt!

Jeg er fullstendig enig og jeg er sjeldent sjokkert over alt teit som folk klarer å mæle ned, men det går nesten ikke an å synes at hun skal kunne ta disse barna hjem. For en gangs skyld liksom? Har dere absolutt null kunnskap om hvordan lover og regler fungerer?

Dama vil være forelder, greit, da får hun for helsike oppføre seg som en også, og begynne å tenke på hva som er best for barna sine. Enten at hun bosetter seg i India, eller at hun reiser hjem til Norge og tar seg en ekstra jobb sånn at hun kan forsørge dem gjennom livet sitt der nede, dra på hyppig besøk etc.

Esme sa det.

Jeg lurer på om hun i det hele tatt hadde blitt godkjent for adopsjon?

"Ja, jeg vil gjerne ha barn, men det er ikke så viktig for meg at jeg er villig til å bosette meg i et annet land. Jeg forventer at dere lemper litt på lovene så jeg kan få barn!"

SpetakkelRandi skrev:

Jeg er kanskje bløthjertet og kunne aldri sittet i stortinget eller noe, men jeg blir helt syk når jeg hører om slike saker.

Hvis du blir så bløthjertet for disse, foreslår jeg at du også bryr deg om de tusenvis av gatebarna i India, som ikke har foreldre, ikke kommer på barnehjem, ikke har en rik hvit mamma som sloss for dem, og ikke har noen fremtid.

Jeg er veldig enig med Rine og Polyanna her. Hun har fått tilbud til hjelp med oppholdstillatelse, og avslått dette. Det sier meg at hun ønsker å kunne presse myndighetene gjennom sob stories i avisene videre, i håp om å få reise hjem med guttene.

Selvfølgelig er det veldig, veldig trist med disse barna. Men det er faktisk hennes skyld. Og det går fint an å bo og jobbe i India. Jeg regner med at hun er relativt velbeslått, i og med at hun har bodd der et år allerede, uten inntekt.

Føledamen i meg tok fullstendig over da jeg syk og sentimental skrev i går. Fortsatt syk, men klarere i hodet i dag, og er veldig uenig med meg selv.

Enig med de som har skrevet mot slutten her, selvfølgelig.

Jeg tror fortsatt ikke at mange ville tråkket i det samme sporet, men med så mye elendighet på kjøp-og-salg markedet av barn, skal man være beinhard med restriksjoner og regler og oppfølging av disse.

Jeg får ta meg sammen og skrive mye klokt framover, så dette kan gå i glemmeboka.

Den er grei, Zoë. Denne saken er vanskelig, følelsesmessig. Det er ekstra kjipt når man må sette virkkelige mennesker opp mot prinsipper.

Zoë: Den retretten står det respekt av. 🙂

Tangina skrev:

Problemet her er vel også at indiske myndighetert mener at barna er hennes og vil ikke ta ansvar for dem - er det ikke slik?

Det er akkurat det, disse barna ser jo ut til å bli statsløse. Og det gjør saken enda mer komplisert synes jeg. Hvem har ansvaret for å rydde opp? Det er jo en norsk dame som har laget dette rotet, som ser ut til å koste to barn veldig mye. India tar ikke ansvar. Norge tar ikke ansvar. Jeg synes det er ekkelt at alle skal vende barna ryggen og si at det ikke kan fikses.

Indiske barn blir stort sett ikke overlatt til barnehjem, og ekstremt sjelden adoptert bort. Den norske moren kan ikke regne med å få oppholdstillatelse. Then what? Selv om det ikke er riktig å tillate barna å bli sendt til Norge så er det jo heller ikke riktig å si at "velvel, det finnes allerede millioner av gatebarn i India, vi kan jo ikke hjelpe dem heller". Her har vi faktisk mulighet til å hjelpe to barn. De fleste gatebarna har vi ikke mulighet til å hjelpe. Vi får ikke tilgang på dem via adopsjon. Disse kan vi få inn.

gnuri skrev:

Hun hadde ikke fått adoptert som enslig pr. i dag. De fleste adopsjonsgiverland har lange køer nå, og prioriterer par.

India tillater enslig adopsjon, og Norge gjør det. Eneste grunn til at det ikke praktiseres akkurat nå er fordi det ikke er barn tilgjengelig til å dekke etterspørselen. (Fordi gatebarna ikke adopteres bort.) Og det finnes jo muligheter for å søke adopsjon særskilt om man har en spesiell relasjon til et barn, gjør det ikke det da? Men jeg innbiller meg at adopsjon kan bli vanskelig fordi barna er statsløse. For da vil ikke India kunne utstede noe adopsjonstillatelse, for det er ikke deres barn. Og da er det jo en mølje.

Og ellers - selvfølgelig må moren da bli igjen i India. Hvis hun får lov. Og kanskje er det det norsk diplomati kan hjelpe til med, å skaffe henne oppholdstillatelse.

Hva om hun får oppholdstillatelse i India, er ikke barna fortsatt statsløse?

Monsoon skrev:

Og ellers - selvfølgelig må moren da bli igjen i India. Hvis hun får lov. Og kanskje er det det norsk diplomati kan hjelpe til med, å skaffe henne oppholdstillatelse.

Så vidt jeg har skjønt har Norge tilbudt seg å hjelpe henne med dette, og hun har avslått. Hun vil kun ha turistvisum.

Jeg syns også det er synd med barna, og at to land nekter å ta i saken. De er helt uskyldige midt oppi dette, og jeg syns heller ikke det er godt argument å ta fra dem mammaen sin, bare fordi andre barn fint greier å knytte seg til nye omsorgspersoner. But she made the bed, now she'll have to lie in it. Og det betyr for meg at hun sier jatakk til hjelp med oppholdstillatelse, skaffer seg jobb i India, og jobber videre derifra med å få adoptere barna på lovlig vis.

Morella skrev:

Hva om hun får oppholdstillatelse i India, er ikke barna fortsatt statsløse?

Jo, men da har de i hvert fall en mor som kan passe på dem. Men hvordan de skal få seg pass etc er jo en gåte. Urk. Akkurat den biten må vel være brudd på menneskerettigheter og whatnot?

Tallulah skrev:

Så vidt jeg har skjønt har Norge tilbudt seg å hjelpe henne med dette, og hun har avslått. Hun vil kun ha turistvisum.

Hun har vel sikkert blitt rådet til det da, for å opprettholde presset på norske myndigheter. Hvis hun hadde fått permanent oppholdstillatelse nå ville jo saken være løst, og alt håp ute om å få barna med seg hjem.

Dette står på nettavisen.

– Det eneste norske myndigheter har tatt initiativ til er å hjelpe Volden med å søke permanent oppholdstillatelse i India. Det ønsker hun ikke og søker forlenget turistvisum.

Hun vurderte søksmål også leste jeg.

Mindy Macready skrev:

Med 4-5 års ventetider på adopsjon kan jo det faktisk være noe man vil vurdere om det viser seg at man kan gråte seg til barn. Om vi feks skal bo noen år i Brasil kan vi sikkert finne et stakkars foreldreløse barn å knytte oss til - og som knytter seg til oss.

Jeg forstår man kan bli desperat som barnløs, men det betyr ikke at man skal se bort fra lover likevel. Og når det kommer til adopsjon så skal det ikke være lettere å få tilgivelse enn tillatelse.

Jeg er helt enig i det du her skriver, jeg var sarkastisk. Og selvsagt er det en kjekk vei rundt køen, og derfor kan man ikke ha det slik.

Jeg må ærlig talt si at jeg er stolt over norske myndigheter som var valgt å stå ved sitt første standpunkt i denne saken.
Den er så prinsippielt viktig på mange områder, og at det nå er skapt en presedens vil forhåpentligvis virke avskrekkende for andre nek til å gjøre noe liknende.
For fremtidige barns rettsikkerhet er det kjempeviktig at adopsjonsprosesser skjer på rett måte og at menneskehandel konsekvent tas avstand fra.
Volden gikk inn i denne saken med åpne øyne og klar forståelse for loven, og valgte derfor å lyve om at hun var biologisk mor. Man må jo forvente at hun da var klar over at konsekvensen kunne bli det som nå skjer.
Når norske myndigheter strekker seg dit at de tilbyr seg å hjelpe henne med permanent opphold i India bør hun snarest takke ja.

Denne saken gjør meg syk til margen. Jeg fatter ikke hvordan dette mennesket så for seg at hun kunne juge seg til disse babyene og deretter vinne sympati og gamble på at hun fikk ta dem med seg?

Minni skrev:

Hun vurderte søksmål også leste jeg.

Jaha? Hun vurderer søksmål? Hun burde vel heller vurdere hvordan hun skal unngå det, synd et ikke finnes iddjåt-lovgivning.

Polyanna skrev:

Irma: både egg og sæd er donert. Barna har altså ingen biologiske norske foreldre, og kan altså ikke stebarnsadopteres eller noe som helst annet smutthull.

Å gi etter her er å tillate kjøp og salg av spedbarn. Jeg er SJOKKERT over dere som mener at dette bør være greit, eller tror at det ikke vil få presedens. Hvordan i alle dager skal det IKKE gi presedens? Og er det tillatt en gang, så vil prosessen være kjappere neste gang noen sitter gråtkvalte og ser inn i kamera med noen STAKKARS USKYLDIGE BARN!! og en sak som ligner på alle måter.

Ja, vi er foreldre, og nettopp derfor blir babysalg aldeles uhyrlig og uakseptabelt!

:polyanna for president!:

"Bare et unntak denne gangen" er ufattelig lite gjennomtenkt. Å la henne "slippe unna" i en sak som dette skaper en presedens som igjen åpner for et uhyrlig marked. Marked, faktisk. Kjøp og salg av barn, goddammit.

Det er jo en vond sak følelsesmessig. Men logisk og fornuftig er det kun en god løsning, og det er den løsningen norske myndigheter går for nå.

Det kan ikke bli sånn at kvinner og barn fra den 3. verden blir kjøpsobjekter for den rike hvite verden. De er jo allerede det til en viss grad i form av bruk av surrogatmødre i lovlige former. Men det må være en grense, og den må overholdes, ellers blir det jo vilt anarki.

Jeg tror det hadde kommet flere sånne saker om man hadde latt de fått komme.Barnløse er kan bli ganske desperate og noen vil se dette som en sjanse, og dermed prøve på det samme.