Stølebelte

Bunadpoliti er vel det eneste som kan klarer å irritere meg på 17. mai. La folk bruke sine bunader med og uten belter og luer, og la folk føle seg fine og ha det hyggelig uten at surmaga kjerringer skal fnyse over hvordan det ene eller det andre er valgt eller dandert. Smil og vær glad, gratulerer med dagen og, ikke minst, HURRA!

Sir Limpalot skrev:

En bunad er en tradisjonell drakt vi skal være stolte av, men det er ikke så nøye med tradisjonene??? 😕

Personlig elsker jeg broderingene, sømmen, filigramsarbeidet, brukkeveven etc, men jeg er for en levende bunadstradisjon (som jo definitivt eksisterer i dag, det vrimler av diverse drakter . mange av de rene fantasiverk). Jeg ser ingen motsetninger mellom det at man har korrekte, rekonstruerte bunader og at ma ikke nødvendigvis bruker de på den måten (men kanskje greit å differensiere i språket)

Plipp skrev:

Nei, jeg har like mye mot forandring av bunadtradisjoner fra 1800- tallet, som jeg har mot å forandre syn på ekteskapet, kvinnen og andre flotte menneskesyn som var vanlig på den tiden. Takke meg til "skomaker, bli ved din lest".
)

Den vinklingen har jeg ikke tenkt på før, men når du sier det:
Siden bunader, eller folkedrakter som er opphavet, i sin helhet stammer fra en tid før kvinnefrigjøring, før 8-timers arbeidsdag, før arbeidstagere hadde rettigheter, fra en tid hvor man hadde et enormt klasseskille og lovverket stort sett ikke gjaldt overklassen, burde vi jo boikotte bunaden i sin helhet!
Eller i det minste gjøre om på så mye vi kan, i protest, ja PROTEST, mot hva bunaden egentlig symboliserer!

Jeg synes det er alle reglene som er noe av det flotteste og artigste med bunadstradisjonen jeg. At man ikke lenger skiller så mye på gift og ugift er jeg helt med på. Det er jo så mange som dropper giftingen nå at det blir litt kunstig, men at man skiller mellom jenter og kvinner med strømpefarger, belter og hodeplagg synes jeg er kjempespennende. 🙂 Det er jo en super måte å fornye et dyrt og flott plagg uten at det koster en formue.

Det flotte, arvede beltet er jo sikkert like flott etter at jenta har fått noen flere år på baken. Det blir jo ikke borte eller går av moten innen hun er i mer passende alder for å bruke det.

him skrev:

Personlig elsker jeg broderingene, sømmen, filigramsarbeidet, brukkeveven etc, men jeg er for en levende bunadstradisjon (som jo definitivt eksisterer i dag, det vrimler av diverse drakter . mange av de rene fantasiverk). Jeg ser ingen motsetninger mellom det at man har korrekte, rekonstruerte bunader og at ma ikke nødvendigvis bruker de på den måten (men kanskje greit å differensiere i språket)

Spørsmålet er jo om "alle kan gjøre som de vil" kan kalles en tradisjon, og hvor går grensene?
Romeriksbunad med en veldig stilig Ed Hardy-hettegenser i stedet for cape, er det ok?
Og er det en videreføring av tradisjoner, eller en total ødeleggelse av tradisjoner?

Jeg fikk etter jeg var fylt 25.

Jeg er glad jeg ikke visste at det var noen som så på meg og snøftet innvendig da jeg var ungdom og gikk med bunad. Jeg fikk av foreldrene mine til konfirmasjonen, men de hadde ikke råd til sølvet som hørte til, så jeg hadde knapper av tinn og kjede av nysølv, og en sølje som hører til et annet sted, arvet av oldemor. Og ikke bunadsko. Men jeg følte meg veldig fin og var stolt av den nye stakken, men hvis jeg hadde visst om bunadspolitiet som 15 åring hadde jeg nok furtet til foreldrene mine og sagt at det var kjipe greier som jeg ikke ville gå med offentlig.

Jeg tror at det alltid vil være noen som vil følge oppskriften til punkt og prikke, og de kan glede seg over hverandre og ha hemmelige tegn.

Jeg hadde gitt fullstendig blaffen og selvfølgelig latt min datter gå med stølebelte hvis hun ville det.

Men nå er jeg også typen som ligger an til å la henne ønske seg den bunaden hun aller helst vil ha til konfirmasjonen og gi blaffen i om vi har slekt derfra eller ei. Betyr niks og nada.

Madicken skrev:

Bunadpoliti er vel det eneste som kan klarer å irritere meg på 17. mai. La folk bruke sine bunader med og uten belter og luer, og la folk føle seg fine og ha det hyggelig uten at surmaga kjerringer skal fnyse over hvordan det ene eller det andre er valgt eller dandert. Smil og vær glad, gratulerer med dagen og, ikke minst, HURRA!

Hurra for den!

Kan jeg få påpeke at HI faktisk etterspurte meninger om dette?

Acsa skrev:

Kan jeg få påpeke at HI faktisk etterspurte meninger om dette?

Ja, og det har har hun da også fått i bøtter og spann.

Acsa skrev:

Kan jeg få påpeke at HI faktisk etterspurte meninger om dette?

Og det fikk hun. Og så diskuterer vi underveis sånn som vi pleier.

Jeg syns at det å sette på bunader ting som ikke hører til bunaden er litt, hva skal jeg kalle det, merkelig eller rart kanskje. Sånn som stølebelte på en bunad som ikke skal ha stølebelte.
Men jeg syns ikke det er så nøye om man bruker stølebelte selv om man ikke er per def kone, så lenge stølebelte hører til.

Det nevnes i en annen tråd her inne, og jeg så flere iført dette i dag: Bunad og hijab. Kjempeflott, synes jeg, men hva synes bunadpolitiet?

Det var aldri aktuelt å ha sølvbelte før eg var gift for min del, men eg ser at bunaden vår er langt finare med sølvbelte enn utan og at dei fleste velger sølvbelte frå starten av.

Jenta vår kjem til å arve oldemors bundad og sølv, og eg kjem til å la ho få bruke det så sant ho sjølv ønsker det.

Vossabunaden er finare med perlebelte, så der er eg ikkje sikker på om eg hadde bytt.

gullet skrev:

Sølvbelte er et tegn på velstand og rikdom, noe som tidligere ofte kom ved giftemål. Dessuten ble kvinners status endret da de ble gift, og derfor ble de også pyntet.

Jeg stråler velstand. Knis.

Tusen takk for meninger! Selv om jeg etterspør dem, trenger jeg vel ikke nødvendigvis være enig? Eller like det som kommer fram?

Grunnen til at jeg spurte er at datteren min var usikker, nå er hun sikker i sin sak. Bunadpolitet har talt, og hun venter med å bruke stølebelte. Jeg satser på at hun forandrer mening om noen år. 🙂

Sir Limpalot skrev:

Spørsmålet er jo om "alle kan gjøre som de vil" kan kalles en tradisjon, og hvor går grensene?

Det som kom dårlig frem i mitt innlegg, men som jeg prøvde å poengtere er at når det gjelder bunad er det flere ting som er tradisjon enn drakten i seg selv. Filigramsarbeidet er typisk et tradisjonelt håndverk, og det gjelder uansett hvilket sølv du har til hvilken bunad. Jeg vil jo påstå at rekonstruerte drakter - offisielle bunader er mer historie enn tradisjon.

Tradisjonelt er nemlig disse draktene oppstått ved at folk har spjåket seg ut så godt de har greid (nemlig akkurat det samme som en 14 åring med stølebelte gjør. Eller folk uten tilknyttning til en plass alikevel kjøper seg bunad derifra. Det ser pent ut.)

Men det jeg kunne ha tenkt meg er mer differansiering i språket, slik at folk feks var klar over at bunader er drakter som er godkjente (se denne siten for mer innformasjon om hvem som godkjenner, hva som er godkjent etc). Slik at de er klar over at når jeg - på 17.mai - går med trench coat utenpå, feil sokker og sjalet feil satt på og paraply, så er det like feil (i forhold til det orginale uttrykket) som det å ha stølebelte til en 14 åring.

Filifjonka skrev:

Jeg får ikke bunadpoliti-Acsa til å henge sammen med feminist-hippie-Acsa, det må jeg ærlig innrømme.

Bring those two together, streng bunad Acsa med høy i håret

Jeg er litt tiltrukket av at noen ting betyr noe, ikke slik at jeg er villig til å bruke den idiotiske lua som eeeegentlig hører med, mn jeg forbanner det faktum at jeg har 44 i sko og må bruke sandaler til.

Det finnes da bunadsko i str 44?