Spinoff fra osv; mest hjerteskjærende i en bok? (OBS: Spoilere fra masse bøker!)

Det er ganske lenge siden jeg gråt av bøker, var nok litt mer lettrørt før. Men husker jeg gråt av:
Frendeløs
Brødrene Løvehjerte og
Den siste Anne fra Bjørkelyboken når Walter dør.

Det siste jeg kan huske jeg ble litt rørt over var faktisk en av Hornblowerbøkene hvor det er beskrevet hvordan den engelske Mediterranean Fleet kommer langs spanskekysten og hvordan hvert skip går over stag synkront ved hjelp av flaggsignaler. Det var utrolig vakkert.

esme skrev:

Den siste Anne fra Bjørkelyboken når Walter dør.
.

Det leste jeg idag.

Maximillia skrev:

Det leste jeg idag.

Jeg har ikke lest bøkene, men sett filmene. Walter, er det han som er Jack i filmene? Når han blir drept på toget?

Da lille Anna dør i Utvandrerne. Stakkar liten, hun ville bare spise seg mett for en gangs skyld.

esme skrev:

Den siste Anne fra Bjørkelyboken når Walter dør.

Mattew...(ja, om det ikke er en walter som også døde og som ikke gjorde inntrykk på meg) Når Mattew døde grein jeg også - og det er ikke mange år siden sist jeg leste dem.

Walter er Annes sønn, ikke den samme som Matthew i det hele tatt. Men det er ganske ille når Matthew dør også, ja.

Og apropos slutten på den siste Anne fra Bjørkely-boka så er det ganske rørende når Jem kommer hjem fra krigen og den lille hunden som har ventet på togstasjonen i fire og et halvt år får øye på ham.

Maximillia skrev:

Og apropos slutten på den siste Anne fra Bjørkely-boka så er det ganske rørende når Jem kommer hjem fra krigen og den lille hunden som har ventet på togstasjonen i fire og et halvt år får øye på ham.

Å ja, den gråter jeg av hver gang. Fremdeles.

Skilpadda skrev:

Å ja, den gråter jeg av hver gang. Fremdeles.

Si meg, leser alle fortsatt disse gamle barnebøkene gang på gang? Er det jeg som er sær?

Elinblu skrev:

Si meg, leser alle fortsatt disse gamle barnebøkene gang på gang? Er det jeg som er sær?

Jepp.

Jeg har lest alle Anne fra Bjørkely et par ganger i voksen alder. Har akkurat lest ut den siste nå, det var mange år siden sist.

Jeg leser dem jo ikke akkurat en gang i året, da. 🙂 Og det er vel de eneste barne/ungdomsbøkene jeg leser for meg selv.

Tinetoff skrev:

Walter er Annes sønn, ikke den samme som Matthew i det hele tatt. Men det er ganske ille når Matthew dør også, ja.

Huff, ja, det stemmer ja! (meg og navn) Jeg har om ikke lenge lest boken hvor mattew dør, så det er nok derfor jeg er helt fjern.

Elinblu skrev:

Si meg, leser alle fortsatt disse gamle barnebøkene gang på gang? Er det jeg som er sær?

Jeg tror det er bare Maria Gripe-bøkene jeg har lest om igjen i voksen alder (for min egen del altså, uten at jeg har lest for noe barn selvfølgelig). Får fortsatt gåsehud av "Tordivelen flyr ..." og skyggetrilogien.

Ja, også ei hysterisk morsom og vakker ei som heter "Alle tiders julespill" som jeg MÅ lese hver jul

*avsporing*

Lille*My skrev:

Jeg tror det er bare Maria Gripe-bøkene jeg har lest om igjen i voksen alder (for min egen del altså, uten at jeg har lest for noe barn selvfølgelig). Får fortsatt gåsehud av "Tordivelen flyr ..." og skyggetrilogien.

Kanskje jeg skulle ta fram igjen disse, gitt - og ikke minst Agnes Cecilia. Disse er blant de få barne- og ungdomsbøkene jeg har i bokhylla mi nå.

Sofies valg.. Når hun må velge hvilket av barna sine som skal dø.


Også var det et eller annet hjærteskjærende i Tornefuglene, mener jeg å huske. En brann der broren dør?

Elinblu skrev:

Kanskje jeg skulle ta fram igjen disse, gitt - og ikke minst Agnes Cecilia. Disse er blant de få barne- og ungdomsbøkene jeg har i bokhylla mi nå.

Anne fra Bjørkely-bøkene eide jeg aldri som barn, og jeg kjøpte hele serien på engelsk etter at jeg ble voksen. (Jeg gjorde det samme med Mummitroll-bøkene, som jeg kjøpte på svensk for fem-seks år siden.) Jeg har lest den flere ganger - det var lenge min standard avslapningslektyre. 🙂 Maria Gripe-bøkene likte jeg veldig godt; kanskje jeg skulle kjøpe inn dem også?

Sporer inn på tema igjen: Det er en scene i Det Suser i Sivet (som jeg også kjøpte og leste på engelsk som voksen) som jeg gråt fortvilet av da jeg leste den som barn. Der Moldvarpen og Vannrotta er ute i skogen om vinteren, og så går de forbi det gamle huset til Moldvarpen, og han vil gå og se på det, men Vannrotta hører ikke at han roper, og går fort videre, så Moldvarpen må løpe for å ikke miste ham av syne - og så gråter han sånn at han nesten ikke greier å få frem hva det er som er i veien.

Dere må ikke FORTELLE sånt!

: sart :

Jeg gråter forøvrig alltid av "Ulysses" av Alistair McLean. Ishavskonvoiene var ikke for jyplinger gitt, men det er historien om han ene torpedomannen som gnager i hjertet.

Elinblu skrev:

Si meg, leser alle fortsatt disse gamle barnebøkene gang på gang? Er det jeg som er sær?

Jeg regner med at det heller er jeg som er sær, men jeg har i alle fall lest de fleste av barnebøkene jeg likte godt som barn om igjen som voksen. Mange av dem har jeg kjøpt igjen på originalspråket, og noen av dem, slik som Anne fra Bjørkely og Brødrene Løvehjerte, leser jeg jevnlig når jeg trenger trøst, avkobling eller bare ikke gidder å lese noe nytt.

En av de tingene jeg hadde størst glede av å oppdage på NM, var at jeg ikke er sær alene. Det er helt normalt (blant folk jeg liker å omgås) å lese barnebøker i voksen alder (gjerne på do 😀).

Innhaugfolket. Når Oline, gravid og alene, tilfeldigvis får vite at Peter har omkommet på vei over til Skottland.

Og Deathly Hallows...

Vis spoiler

Dobbys død og begravelse...

Barnebøker er forøvrig fantastisk avkobling. Gode følelser, god underholdning og ikke så krevende for konsentrasjonen...