Hvordan uttales fiken?

Tinetoff skrev:

Er det nå jeg skal fortelle om de språkhistoriske årsaksforholdene bak?

Tinetoff skrev:

Sikhen er tonem 1, piken er tonem 2. (Har i hvert fall aldri hørt annet. Men det finnes ikke noen offisiell norm for tonem i norsk, bare allmenn praksis. Er det nå jeg skal fortelle om de språkhistoriske årsaksforholdene bak? )

Eller du kan bare gi en innføring i hva dette tonem-greiene er for noe.

Tinetoff skrev:

Det kommer vel an på hvor streng man er. Jeg vil i hvert fall si at det er et betydelig bedre rim hvis ordene har samme tonem.

Ja ja, det som var godt nok for André Bjerke, er i alle fall godt nok for meg. 😛

Amor Fati - elsk din skjebne

Ikke som en Cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet:
Amor Fati - elsk din skjebne.

Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel til andre stier!

Også smerten er din tjener.
Lammet sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.

Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.

Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig,
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg skjer rettferdig.

Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret
intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret.

Jo altså, tonem 1 er opprinnelig et tonefall for ord på én stavelse, mens tonem 2 er et tonefall for ord på flere stavelser. Hoveddelen av ord med tonem 1 er derfor enten ord som bare hadde en stavelse i norrønt, men har to nå, eller ord som er lånt fra andre språk (og det inkluderer en god del navn fra f.eks. Snorre som har kommet i bruk igjen i nyere tid).

Eksempler: Bønder har tonem 1 fordi den norrøne flertallsformen av bonde var bøndr. E-en har kommet til seinere, men tonemet besto. Det samme gjelder f.eks. bøker (bøkr), føtter (føtr) og en del andre ord som skifter vokal i flertall (omlyd).

Et navn som Martin har tonem 1 selv om det har to stavelser, fordi det er lånt inn, antagelig via tysk, og de tyske(?) toneforholdene lignet mest på tonem 1. Ola har tonem 2 fordi det kommer direkte av det norrøne tostavelsesnavnet Olafr. (Men Olav kan ha enten tonem 1 eller 2, se under om Ari Behn).

Ari Behn uttaler navnet sitt "feil" i forhold til disse reglene, fordi Ari var et tostavelsesord i norrønt, og derfor burde ha tonem 2 (som Are, som er den normale arvtageren til norrønt Ari i norsk). Men navnet har blitt lånt direkte inn fra Snorre, og forsynt med det tonemet som virket mest naturlig i dag, nemlig det "eksotiske" tonem 2.

Dette systemet er ikke vanntett på noen måte, og det er og har vært mye fluktuering (siden det – stort sett! – ikke er noen som aktivt går rundt og tenker på norrøn stavelsesstruktur når de velger tonem i dag), men det holder stikk i forbausende stor grad fortsatt.

Elinblu skrev:

Ja ja, det som var godt nok for André Bjerke, er i alle fall godt nok for meg. 😛

Nå lette jeg veldig etter "fiken" og "piken" i dette diktet
😉

Glimrende eksempel, Elinblu!

Jeg kom på et navne-eksempel til. Helga, som uttales med tonem 1 på norsk, men med det opprinnelige tonem 2 på islandsk - som i "O helga natt".

Elinblu skrev:

Ja ja, det som var godt nok for André Bjerke, er i alle fall godt nok for meg. 😛

Jada. Jeg er enig.

tiddelibom skrev:

Nå lette jeg veldig etter "fiken" og "piken" i dette diktet
😉

Men "fatte" og "krattet" har i alle fall forskjellig tonem. (Fine diktet! )

Takk for forklaringen, Tinetoff! Dette visste jeg absolutt ingenting om.

allium skrev:

Jeg kom på et navne-eksempel til. Helga, som uttales med tonem 1 på norsk, men med det opprinnelige tonem 2 på islandsk - som i "O helga natt".

Ja, og det er islendingene som har det "riktige" eller lydrette tonemet, altså det tonemet vi skulle forvente ut fra hvordan det var i norrønt. 🙂

Tinetoff skrev:

Ja, og det er islendingene som har det "riktige" eller lydrette tonemet, altså det tonemet vi skulle forvente ut fra hvordan det var i norrønt. 🙂

Ja, for de har brukt navnet hele tiden, mens her har det vært ubrukt lenge. Telemarksvarianten Hege har imidlertid vært brukt kontinuerlig, og har derfor "riktig" tonem.

gjett hva jeg heter...

allium skrev:

Ja, for de har brukt navnet hele tiden, mens her har det vært ubrukt lenge. Telemarksvarianten Hege har imidlertid vært brukt kontinuerlig, og har derfor "riktig" tonem.

Nemlig. Tonemhistorie er gøy! Jeg liker at vi faktisk går rundt og "vet" ting om norrøne bøyningsformer helt ubevisst. Ta f.eks. presens av sterke verb, som f.eks. skjærer, bærer, synger, løper, bryter. De har alle tonem 1, i motsetning til presensformer av svake verb, som har tonem 2 (henter, kaster, fisker osv.). Dette viser oss soleklart at sterke verb hadde presensformer på én stavelse i norrønt, mens svake verb hadde presensformer på to stavelser. Tenk at vi fortsatt går og samler på rester av denne informasjonen! :euforisk språkhistoriker:

Tinetoff skrev:

Tonemhistorie er gøy!

Ja!!!

Men det er IKKE gøy når noen plutselig tonem-angiver navnet ditt helt på trynet! :snakkeraverfaring:

Tinetoff skrev:

Nemlig. Tonemhistorie er gøy! Jeg liker at vi faktisk går rundt og "vet" ting om norrøne bøyningsformer helt ubevisst.

Jeg liker at det finnes mennesker som går rundt og vet mange ting som jeg ikke vet. Det er noe veldig betryggende og fint over nerder.

esme skrev:

Jeg liker at det finnes mennesker som går rundt og vet mange ting som jeg ikke vet. Det er noe veldig betryggende og fint over nerder.

Ikke sant? Dette er mitt nerdespesiale også, da.

Tinetoff skrev:

Jo altså, tonem 1 er opprinnelig et tonefall for ord på én stavelse, mens tonem 2 er et tonefall for ord på flere stavelser. Hoveddelen av ord med tonem 1 er derfor enten ord som bare hadde en stavelse i norrønt, men har to nå, eller ord som er lånt fra andre språk (og det inkluderer en god del navn fra f.eks. Snorre som har kommet i bruk igjen i nyere tid).

Eksempler: Bønder har tonem 1 fordi den norrøne flertallsformen av bonde var bøndr. E-en har kommet til seinere, men tonemet besto. Det samme gjelder f.eks. bøker (bøkr), føtter (føtr) og en del andre ord som skifter vokal i flertall (omlyd).

Et navn som Martin har tonem 1 selv om det har to stavelser, fordi det er lånt inn, antagelig via tysk, og de tyske(?) toneforholdene lignet mest på tonem 1. Ola har tonem 2 fordi det kommer direkte av det norrøne tostavelsesnavnet Olafr. (Men Olav kan ha enten tonem 1 eller 2, se under om Ari Behn).

Ari Behn uttaler navnet sitt "feil" i forhold til disse reglene, fordi Ari var et tostavelsesord i norrønt, og derfor burde ha tonem 2 (som Are, som er den normale arvtageren til norrønt Ari i norsk). Men navnet har blitt lånt direkte inn fra Snorre, og forsynt med det tonemet som virket mest naturlig i dag, nemlig det "eksotiske" tonem 2.

Dette systemet er ikke vanntett på noen måte, og det er og har vært mye fluktuering (siden det – stort sett! – ikke er noen som aktivt går rundt og tenker på norrøn stavelsesstruktur når de velger tonem i dag), men det holder stikk i forbausende stor grad fortsatt.

😕

Tror jeg skal holde meg til tallene mine jeg, for dette var innvikla saker 😮 .

*tallsjonglør*

:flashback til universitetet:

allium skrev:

Jeg kom på et navne-eksempel til. Helga, som uttales med tonem 1 på norsk, men med det opprinnelige tonem 2 på islandsk - som i "O helga natt".

Her i byen sier mange Helga med tonem 2, faktisk. Moren min har alltid sagt det, så jeg sa det slik da jeg var liten. Nå har jeg oppdaget at de fleste uttaler det med tonem 1.

Kristin skrev:

Her i byen sier mange Helga med tonem 2, faktisk. Moren min har alltid sagt det, så jeg sa det slik da jeg var liten. Nå har jeg oppdaget at de fleste uttaler det med tonem 1.

Det morsomt med slike variasjoner. I Tröndelag er det en del som uttaler navnet mitt med tonem 2 også. Vi bruker tonem 2 på navnet til mannen - Simen, mens de fleste österdöler bruker tonem 1. Mannens fetter heter Iver med tonem 2, mens jeg ville brukt tonem 1 her.

Elinblu skrev:

Det morsomt med slike variasjoner. I Tröndelag er det en del som uttaler navnet mitt med tonem 2 også..

Nå vet jeg ikke hva du heter, men jeg kan jo gå ut fra at du kanskje heter Elin. I tilfelle er det nokså morsomt, synes jeg. Her i byen sier nemlig mange (de fleste?) Elin med tonem 2 (som bønner). Jeg oppdaget i nesten-voksen alder at de fleste andre steder sier Elin med tonem 1. Nå kjenner jeg så mange tonem 1-Eliner at jeg nesten har begynt å si det selv. Det vil si; jeg uttaler det slik den som eier navnet vil at det skal uttales. Jeg er tante til en tonem 2-Axel, men de fleste andre jeg kjenner er tonem 1-Aksel-er.

I tillegg er det mange som har trykk på siste stavelse i Elin, og det gjør at dette navnet kan uttales på tre ulike måter. Dette med trykkforskjeller har jeg også lagt merke til i navn som f.eks. Eirin.