Hvilken skole vil DU ha?

rine skrev:

Jada, men jeg gidder ikke rette opp feilene, de får stå der til skrekk og advarsel- mest for meg selv.

Ok da!

nokon skrev:

Eg har det slik med aliminium. Eller aluminium? Og institusjon eller instutisjon, der må eg tenke om institutt for å få det riktig. Dette med kroniske skrivefeil fortener eigentleg ein eigen tråd. Eg har ei venninne som samler på ulike måter å feilstave "interressant" på.

Jeg får helt spader av "ingridienser". Ingrid-hva-for-noe? Eller enda verre: Indegrienser!

rine skrev:

Jeg kan aldri tenke meg at vi hadde spesialpedagoger inne i klassen på femtitallet.

Ja, ikke vet jeg. Skal sjekke,

Og finnene har et veldig behavioristisk læringssyn.

Vi skal heller ikke glemme at i en del andre land, f.eks Frankrike så har de en helt annen kultur. Læreren er mye mer autoritær og kanskje fører det til færre diskusjoner og demokrati i klasserommet (?). Jeg synes at vi først og fremst i Norge skal sette oss et mål for hva og hvordan vi vil at den norske skolen skal fungere. Hva er det vi ønsker å måle, er det kun resultater eller er det andre verdier som en får med seg i skolen som kanskje ikke er så målbart, men likevel svært viktig. hva med trivsel på skolen? Ang trivsel så skårer Norge faktisk veldig høyt (ifølge ped-lærer)
En del av de landene vi sammenligner oss med, tar de med alle elevene eller velger de. La mange elever stå utenfor denne testen. Jeg har hørt at det siste er tilfellet.
For all del, jeg mener man skal stille krav til lærere og at de også blir målt utifra visse kriterier slik som ellers i næringslivet. Men vi skal huske at det er mennesker lærere jobber med og ikke ting, og at det derfor bør utføres på en skikkelig måte. Per i dag, så synes jeg lærere får altfor mye dritt i måten de blir hengt ut . Svært ofte er det mange årsaker til at evt resultater uteblir. Som f.eks manglende kvalifiserte lærere og for lite ressurser.

Som en digresjon, så kan jeg nevne at jeg går på lærerhøyskolen, og allerede nå i utdanningesløpet er det flere som lurer på hva annet enn lærer man kan bruke utdannelsen til....

Pelikan skrev:

Vi skal heller ikke glemme at i en del andre land, f.eks Frankrike så har de en helt annen kultur. Læreren er mye mer autoritær og kanskje fører det til færre diskusjoner og demokrati i klasserommet (?). Jeg synes at vi først og fremst i Norge skal sette oss et mål for hva og hvordan vi vil at den norske skolen skal fungere. Hva er det vi ønsker å måle, er det kun resultater eller er det andre verdier som en får med seg i skolen som kanskje ikke er så målbart, men likevel svært viktig. hva med trivsel på skolen? Ang trivsel så skårer Norge faktisk veldig høyt (ifølge ped-lærer)
En del av de landene vi sammenligner oss med, tar de med alle elevene eller velger de. La mange elever stå utenfor denne testen. Jeg har hørt at det siste er tilfellet.
For all del, jeg mener man skal stille krav til lærere og at de også blir målt utifra visse kriterier slik som ellers i næringslivet. Men vi skal huske at det er mennesker lærere jobber med og ikke ting, og at det derfor bør utføres på en skikkelig måte. Per i dag, så synes jeg lærere får altfor mye dritt i måten de blir hengt ut . Svært ofte er det mange årsaker til at evt resultater uteblir. Som f.eks manglende kvalifiserte lærere og for lite ressurser.

Som en digresjon, så kan jeg nevne at jeg går på lærerhøyskolen, og allerede nå i utdanningesløpet er det flere som lurer på hva annet enn lærer man kan bruke utdannelsen til....

Samme på førskolelærerutdanningen. Vi startet med en klasse på 23, nå går vi sisteåret og klassen er slanket ned til 12, hvorav 4-5 overhode ikke har planer å bli i barnehagen.

Jeg vil ha en skole hvor man har små dynamiske grupper i klassen hvor læreren virkelig kan se barna ved at de ser en gruppe av gangen.
Jeg vil at barna skal få skriftlige tilbakemeldinger på lekser og innleveringer - i hvert fall på det siste siden vi nå ikke får på noe.
Jeg vil at skjemaene vi får to ganger i året ifm foreldresamtalen inneholder tilbakemeldinger om mitt barn og ikke generelle tips om hva man kan gjøre for å lære barna det de skulle ha lært på skolen.
Jeg vil at skoler skal lære av hverandre. Det virker som mange skoler skal gjøre ting på sin måte. Hvis det år etter år er store forskjeller på nasjonale prøver, kan det hende at en skole har funnet på noe lurt.
Jeg vil at det ikke skal være et lotteri om barna havner på en god eller dårlig skole.

Jeg ønsker meg den heldagsskolen SoriaMoria erklæringen og SV lovet for 8 år siden!
Den som de har trukket inn i på alle testskolene pga dårlig økonomi! Dette var det største fleskebiten SV m/AP som vedheng kom med i valgkampen for 8 år siden - den fleskebiten er i dag bare en sort kullbit. Den er dysset ned og feid under teppet.

elg skrev:

Jeg vil ha en skole hvor man har små dynamiske grupper i klassen hvor læreren virkelig kan se barna ved at de ser en gruppe av gangen.
Jeg vil at barna skal få skriftlige tilbakemeldinger på lekser og innleveringer - i hvert fall på det siste siden vi nå ikke får på noe.
Jeg vil at skjemaene vi får to ganger i året ifm foreldresamtalen inneholder tilbakemeldinger om mitt barn og ikke generelle tips om hva man kan gjøre for å lære barna det de skulle ha lært på skolen.
Jeg vil at skoler skal lære av hverandre. Det virker som mange skoler skal gjøre ting på sin måte. Hvis det år etter år er store forskjeller på nasjonale prøver, kan det hende at en skole har funnet på noe lurt.
Jeg vil at det ikke skal være et lotteri om barna havner på en god eller dårlig skole.

En sånn skole ønsker jeg meg også.

Det er for stor forskjell mellom ulike skoler, og det er for stor forskjell på lærere. Jeg ønsker meg en skole der man kan føle seg trygg på at ledelsen fanger opp lærere som ikke virker, og sørger for at barna ikke blir hengende med dem i årevis. Jeg vil ha en skole der læreren er sjefen i sitt klasserom, har metodefrihet og utnytter sine beste kvaliteter - men hvis kvalitetene er få og ikke av spesielt god kvalitet, da må man ha et system som gjør at a) læreren blir bedre (gjennom veiledning, kursing, etc.), eller b) læreren slutter.

Jeg er jo lærer, det er ingen hemmelighet, og de fleste av mine elever har vært ganske fornøyde med de lærerne de har hatt. De som derimot ikke er fornøyde nevner ofte ting som man enkelt kan gjøre noe med. Nedlatende holdninger, dårlige tilbakemeldinger (og som mor kan jeg skrive under på at her er det mye dårlig når det gjelder mine unger, i den grad ungene mine har fått tilbakemeldinger på ungdomsskolen i det hele tatt...), ensidig undervisning, mobbing som blir oversett. Enkelte lærere går også for ofte i forsvar når de møter kritikk fra elevene og/eller foreldrene. Klart man skal forsvare seg når man møter urimelig kritikk, men all kritikk er ikke urimelig.

Skolen er til for elevene, og man har de elevene man har. Barn og ungdom er gjennomgående utrolig positive og vennligsinnede, og ikke særlig kravstore - de er enkle kunder, og derfor er det desto viktigere at man er på tå-hev for å gi dem det aller beste, hele tiden.

Og sist, men ikke minst - jeg skulle ønske at den norske skolen klarte å utligne ulempen enkelte barns bakgrunn gir dem. Jeg har ikke fasiten, men det er en sånn skole jeg vil ha. En skole der man klarer å lokke frem det aller beste i alle, uansett om mamma og pappa hjemme kan hjelpe til med lekser eller ikke. Det er min drømmeskole.

Jeg ønsker en skole der lærerene blir tatt så godt vare på, slik at det ble et yrke der det var rift om jobbene omtrent uansett hvor i landet man befant seg. Etterutdanning, faglig påfyll og gjerne frynsegoder også. Og så vil jeg de skulle være faglærere fra ganske tidlig av. Om dette og gode "friske" skolebygg var på plass, så tror jeg mye av det andre ville ordne seg helt av seg selv.

Også ønsker jeg mye mindre lekser, mye mindre. Det er ingen tvil om at et minimum antall timer i alle fag, og mange ufaglærte på skolen betyr at en betydelig mengde læring skal løses på hjemmebane. Det går på et vis her, men skrekk og gru for de som ikke får særlig oppfølging hjemme.

Det er tydligvis mye å lære av den finske skolemodellen men hvorfor spør ingen om det finske samfunnet er noe vi bør streve etter? Herregud, selvmordsraten blandt unge mennesker og mentale lidelser er ganske så utbredt, de har stygge tall på vodsstatisikken osv. Alt er ikke bare idyll i Finland og noen forskere har pekt på at den grad av enhetsskole og "one size fits all" modell skaper mange skoletapere senere i livet.

Den finske modellen er jo veldig rigid og tar lite høyde for forskjeller, for meg er det ikke bare positive assosiasjoner forbundet med det, tvert om.

Men så til spørsmålet, jeg vil ha en skole som har store forventinger til alle elever, uansett bakgrunn og jeg ønsker meg et Finland i forhold til at lærereryrket blir verdsatt i mye høyere grad en det er nå.

Jeg tviler sterkt på at de har flere skoletapere enn vi har i Norge, Lisa. Det skal mye til å matche vårt frafall fra vg.skole, altså.

rine skrev:

Jeg tviler sterkt på at de har flere skoletapere enn vi har i Norge, Lisa. Det skal mye til å matche vårt frafall fra vg.skole, altså.

Ikke skoletapere, men jeg snakker om folkehelsa senere i livet. Finland har veldig stygge tall på vold og selvmord for eksempel, og flere forskere har pekt på et skolesystem som en "maskin". Det stod mye om dette tema og lidelser blandt unge folk i Finland rundt den skoleskytingen der for noen år tilbake (hvorfor det ikke var tilfeldig at dette skjedde i Finland). Om de ikke er skoletapere blir de tapere på mange andre områder.
Det er en del litteratur på dette i kontekst av selvmordsraten i Finland som jo er veldig høy blandt unge menn.

Jeg ønsker meg en videreutvikling av Osloskolen, med fokus på grunnleggende ferdigheter, tidlig innsats og mulighet for særskilt tilpasning av grupper (ikke nødvendigvis enkelttilpasning). Jeg ønsker med skoler som har økonomi til å ha nok lærere til en hver tid og rom til å la lærere spesialisere seg enten på fag eller trinn. Og så ønsker jeg en skole som gir de flinke lærerene lyst til å fortsette og som har rom til å utvikle både elever og lærere. Å være lærer skal oppfattes som et "statusyrke" - utdanning er tross alt nøkkelen til en vellykket samfunnsutvikling.

Blir osloskolens modell presset på oss så kommer det ikke til å øke min motivasjon i alle fall.

Jeg ønsker meg en skole hvor man blir ferdig med skolearbeid og gjerne fritidsaktiviteter innen man drar hjem. Sånn at familien kan ha mer tid til disposisjon på ettermiddag/kveld. Jeg synes at alle skal møtes på det nivået de er, men hvordan man best gjøre det har jeg ikke peiling på.

Det som ergrer meg mest med skolen i dag er det at jeg synes at foreldrene må stille opp som lærere, fordi det er en del lekser. Grunnen til at det ergrer meg er ikke (bare) at jeg må ta ansvar for mitt barns utdannelse, for det er jeg i stand til. Det jeg synes er verst er det at det legges opp til at barna med de "flinkeste" foreldrene får veldig mange fortrinn. Jeg trodde virkelig at skolen skulle jevne ut forskjellene og gi alle så lik sjanse som mulig til å gjøre det bra. Dette frustrerer meg, og jeg synes det virker veldig anderledes enn da jeg gikk på skolen.

Darth skrev:

Blir osloskolens modell presset på oss så kommer det ikke til å øke min motivasjon i alle fall.

Hva innebærer osloskolens modell?

Darth skrev:

Blir osloskolens modell presset på oss så kommer det ikke til å øke min motivasjon i alle fall.

Og dette sier du fordi...? Jeg syns det er et pussig standpunkt tatt i betraktning at det virker som om elevene har godt læringsutbytte at Oslomodellen. Nå er "vår" skole av den typen som bruker kartleggingsprøvene til å vurdere utvikling på trinnet (man sammenligner ikke fjorårets og årets klasse). Og jeg opplever det som en helt annen og mye bedre skole enn den jeg var innom i sin tid - mye likere det internasjonale systemet jeg har vært i.

Gaia skrev:

Og dette sier du fordi...? Jeg syns det er et pussig standpunkt tatt i betraktning at det virker som om elevene har godt læringsutbytte at Oslomodellen. Nå er "vår" skole av den typen som bruker kartleggingsprøvene til å vurdere utvikling på trinnet (man sammenligner ikke fjorårets og årets klasse). Og jeg opplever det som en helt annen og mye bedre skole enn den jeg var innom i sin tid - mye likere det internasjonale systemet jeg har vært i.

Jeg syns det er for mye fokus på kartlegging og måling i Osloskolen - og mange saker som handler om elever som ikke tar prøver for å ikke trekke ned skolens snitt gjør smaken enda surere. Rektorer som får lønn etter målte kartleggingsresultater, det er ikke en skole jeg ønsker meg.

Jeg jobber på en stor videregående skole, en skole med så godt som bare yrkesfag, en skole med mange elever som har et annet morsmål enn norsk - vi gjør det langt bedre enn landsgjennomsnittet når det kommer til stryk og frafall. Vi driver ikke med utstrakt testing, og rektor får lønn som fortjent - fordi rektor gjør en fabelaktig jobb. Vi har fokusert mye på tett oppfølging av elever, og har i tillegg til rådgivere, spes.peder og helsesøster en gjeng miløarbeidere i sving, de siste har ulik bakgrunn og når dermed mange ulike typer elever. Jeg jobber på en skole der elevene står i sentrum for alt vi gjør - ikke fylkeskommunen, ikke lærerne og absolutt ikke rektor. Hos oss fritas ingen fordi de er for dårlige - jeg får helt grøsninger av skoler som fritar elever fra prøver fordi de ikke skal skjemme ut skolen. Jeg har god utdanning, det er utelukket for meg å bli i skolen dersom jeg bare skal gå rundt som en nyttig idiot for politikere som er redd for å miste prestisje.

Jeg ønsker meg en skole der jeg kan bruke tida mi på undervisning, fag og elevene og ha en sekretær som tar seg av all rapportering og papirarbeid.