"Kioskromaner" og lesevaner

Desembermamma skrev:

Nei, overhodet ikke. Jeg begynte på en serie som het ... hm, nå må jeg google, den het Arvesynd, og handlet om en jente på en gård og jeg tenkte at det måtte nå være bra siden jeg nettopp hadde lest siste boken av Anne Karin Elstad og dette så ut til å være i samme gate. Første boken var forsåvidt vel og bra, jeg leste noen til, og så måtte jeg bare slutte, for makan til søppel.

Elinblu skrev:

..ikke ulikt utviklingen i Anne Karin Elstads romanserier, altså. :Ondsinnet:

Skilpadda skrev:

Jeg har ikke vanskelig for å skjønne hva du mener, Elinblu, men det er jo interessant å prøve å skissere arbeidsdefinisjoner. 🙂 Særlig siden det ser ut til at oppfatningen av hva "kiosklitteratur" er ikke er den samme for alle.

Elinblu skrev:

"Underholdningslitteratur" er vel også en term som ofte brukes, men den synes jeg er litt nedsettende (samtidig som den, strengt fortolket, kan ekskludere masse god "seriøs" litteratur).

Skilpadda skrev:

Interessant. Jeg synes "underholdningslitteratur" er mindre negativt ladet enn "kiosklitteratur", at det er mer av en ren genrebetegnelse enn et lavkvalitetsstempel.

Bille skrev:

Jeg trodde jeg visste hva kiosklitteratur var, men så ble jeg en smule forvirret etter å ha lest denne tråden.

Skilpadda skrev:

Så flott! Da var det ikke bortkastet likevel, da. 😀

Desembermamma skrev:

ElinBlu: Jeg synes likevel det er et stort skille mellom det å skildre vanskelige kår og relasjoner på den måten Elstad gjør, enn å pumpe ut den ene boken etter den andre på en såpeaktig måte med sexbeskrivelser og overgrep og intriger og og ... ja, jeg har det bare helt i vranghalsen. Det blir som å sammenligne Hotell Cæsar med West Wing (ok, nå er ikke Elstad sine bøker helt i den klassen som WW er, men det var det beste eksempelet jeg kom på. 😮) synes jeg.

Tinetoff skrev:

Jeg tror kjøpt-i-kiosk-kriteriet er veldig lite viktig for hva som vanligvis oppfattes som kiosklitteratur. Jeg tror (som nevnt over) at kriteriene under er mye viktigere:

– kommer ut på forlag som spesialiserer seg på den typen litteratur, ikke på forlag med større bredde
– kommer kjapt ut i lange serier med gjennomgående hovedpersoner
– har som hovedformål å underholde, og har forholdsvis enkle historier og karakterer
– bærer preg av masseproduksjon

Det har vært noen gode år på Stornes. Ettersom ungene vokser til, ser Mali urolig hvordan Oja blir stadig mer lik sin far.

Ni-årige Dorbet kaster alt lange øyne etter guttene, og Sivert - han vil gå sine egne veier, til Malis store sorg. Odelsgutten, som hun har ofret alt for ...
Nettopp nå som alt ser ut til å ordne seg, når alle som kan avsløre henne enten er døde eller truet til taushet - står Sivert med armene om en ung, svarthåret kvinne og sier at det er henne han vil ha. Henne vil han ekte og dele livet med!
Alt raser sammen rundt Mali. Hvis hun ikke straks får jenta vekk fra gården, vil sannheten komme for en dag. At folk kommer til å se likheten, er hun ikke i tvil om. Og når de får vite at jenta er tater ...

– Jeg er redd disse funnene vil fornærme veldig mange. Og jeg tror ikke de er riktige. Blant mine lesere finnes professorer, lærere og andre med både høy utdannelse og fine stillinger. Jeg vet om en professor som tok bussen to stopp for langt fordi han var oppslukt i boka min, sier Ingulstad.

Madam Mim skrev:

Muldvarpen, mandarinen og jeg er enige om kioskromanbegrepet.