Skal du se «Utøya 22. juli»?

Ja, men ikke på kino.

Nei, det har jeg ikke noe ønske om eller behov for.

Nei det tror ikke jeg klarer

Jeg kommer til å se den, men det kommer til å gjøre steike vondt. De dagene var så intense og jeg har fremdeles behov for å jobbe med det. Jeg leste boka til Åsne Seierstad også.

Jeg planlegger å se filme, ja.
Jeg var på 22. juli museet for halvannet år siden og det føltes så uendelig viktig og sterkt da jeg var der.
Dette er en essensielll del av historien vår, og jeg føler det er veldig viktig for meg å se denne filmen for å sette hendelsen inn i historien vår,

Ja, det tror jeg. Har ingen sterke meninger om hvorvidt jeg skal se den eller ikke. Det var helt horribelt, grusomt det som skjedde. Men jeg har ikke noe nært forhold til det som i at jeg kjente noen eller noen som kjente noen, så det er ikke personlig vondt for meg, annet enn at jeg synes det var helt forferdelig. Så jeg klarer fint å se den selv om jeg kommer til å bruke 5 pakker Kleenex.

Nei det skal jeg ikke. Der var helt grusomt mens det sto på, jeg har kjentfolk som mistet barn. Jeg tror ikke jeg er klar for å se filmen.

I alle fall ikkje på kino. Eg mista ein venn den dagen, og hugser timane og dagane då vi venta på livsteiknet som aldri kom, altfor godt. Så godt at eg har opplevd filmar som Hunger Games og den siste Harry Potter-filmen som for sterke. Eg treng ikkje sjå denne filmen på mange år, ennå. Likevel, eg tenker det er viktig at han blir laga. Det kjem til å bli eit viktig historisk dokument.

Ja, det er en viktig film, og jeg skjønner at mange har behov for å se den.

Absolutt ikkje. Eg har kollega og venninne som mista sine, det er framleis alt for brutalt. Eg mistar totalt nattesøvnen i lange tider av slike filmar på generelt basis, eg reknar med at dette er endå verre.

veobra skrev:

Jeg har ikke noe ønske om å se den. Jeg har lest om det som skjedde og hvordan det går med overlevende og etterlatte. Jeg føler ikke jeg trenger mer visualisering av selve hendelsene.

Dette. Orker ikke å forholde meg til at noen har laget film om det.

Ja, skal se den.

Nei.

Tror ikke det.

noen skrev:

Selv tror jeg dette er en film jeg ikke vil eller trenger se. Jeg klarer ikke helt forklare hvorfor, men følelsene etter 22. juli er fortsatt så sterke for meg at jeg tenker vil det ikke tilføre noe «meningsfylt» eller viktig å se filmen.

Sånn som dette har jeg det også. Jeg skal ikke se filmen.

Har ikke bestemt meg. Blir ikke på kino.

Jeg skal se den men er usikker på om jeg vil har lyst å se den på kino.

Har ikke lyst til å se filmen. Jeg kjente ingen som var på Utøya den dagen, og likevel har hendelsen gjort så sterkt inntrykk på meg og mine barn. Tror aldri jeg kommer til å glemme hvor vi var da saken kom på radionyhetene, og de bildene vi etterhvert så på tv.

Da tenker jeg videre på dem som var der og opplevde grusomhetene, og deres venner og familie. Hvordan har det preget livet deres, når jeg som tilskuer langt unna ble så preget?

Vi er jo forskjellig og reagerer forskjellig, og jeg tror at å se filmen vil gjære inntrykk i lang tid etterpå.

Disse hendelsene traff så nært hjemme både i regjeringskvartalet og på Utøya at jeg klarer ikke se noen film nå i alle fall.

Nei, jeg synes det er litt usmakelig på et vis. Lage underholdning av andres tragedie. Når det har gått et visst antall år, ja, men der er vi ikke enda. Jeg synes det er altfor nært enda til at det skal lages kinounderholdning av.