Skal du se «Utøya 22. juli»?

Jeg kommer ikke til se den på kino, men kanskje hjemme om noen år. Jeg har nær familie som overlevde, og når gutta mine blir eldre kan det kanskje bli aktuellt å se den sammen med dem. Vurderte å ta turen innom 22.juli-museumet i Oslo denne uken, men orket ikke på en trist og mørk vinterdag.

Einhyrningur skrev:

Nei, jeg synes det er litt usmakelig på et vis. Lage underholdning av andres tragedie. Når det har gått et visst antall år, ja, men der er vi ikke enda. Jeg synes det er altfor nært enda til at det skal lages kinounderholdning av.

Er en film nødvendigvis underholdning i den forstand at man skal kose seg med den?

Jeg har reagert litt på dette før, og da nå også i forbindelse med denne filmen. Kritikken går på at det lages underholdning av en tragisk hendelse. Men trenger en film være laget for å underholde, og ser man nødvendigvis en film for underholdes? Da gitt at begrepet underholde er positivt og noe man gjør for å ha det moro og trives.

I mitt hode så kan en film være noe helt annet enn underholdning. Den kan være informativ, opplysende, etc, og jeg trenger ikke se en film for å kose meg og ha det moro. Jeg ser vel mer på en film som dette som en dokumentar enn en underholdende film, selv om det ikke er er ordentlig dokumentar.

Jeg har sett mange filmer om tragedier som har hendt, skikkelig vonde filmer å se, men de har vekket meg og opplyst meg.
Ut fra anmeldelsene jeg har lest om denne filmen er den en film som skildre hendelsen, og ikke en som er ment som underholdning.
Dette har skjedd, og jeg føler det er viktig at den blir dramatisert og overlevert ettertiden.

Nextlife skrev:

Jeg har sett mange filmer om tragedier som har hendt, skikkelig vonde filmer å se, men de har vekket meg og opplyst meg.
Ut fra anmeldelsene jeg har lest om denne filmen er den en film som skildre hendelsen, og ikke en som er ment som underholdning.
Dette har skjedd, og jeg føler det er viktig at den blir dramatisert og overlevert ettertiden.

Jeg er enig. Og jeg synes det bare blir viktigere og viktigere at vi husker bakgrunnen for det som skjedde. Dessverre.

Jeg synes ikke den fremstilles som en underholdningsfilm. Film kan være et sterkt og utmerket medie for å fortelle vanskelige historier.

Om jeg skal se den eller ei, tja, jeg vet ikke helt. Jeg er litt sart om dagen merker jeg og fikk vondt i magen av å lese anmeldelsene (spesielt beskrivelse av en spesiell scene), men jeg kjenner også litt på at min lille ubehagelighet ved dette er null og niks og at jeg bør orke, egentlig. Det er noe med å huske hvor viktig det er å ikke bruke mindre energi på å hverdagskjempe mot fanatiseringen.

Nei, det tror jeg ikke jeg skal.

Nei. Det har jeg ingen interesse av å gjøre.

Jeg skal, men tipper jeg venter til den kan sees hjemme. Ikke for underholdningens del, men for å forstå hvordan det var. Jeg har også faglig interesse av å se den og egebtkkg er det vel nesten en faglig forpliktelse også.

Det er en svært viktig del av Norges historie, det er naturlig at det behandles kulturelt. Det er nok for tidlig for de etterlatte og berørte, men ellers synes jeg det er rart å omtale det som underholdning. Det er mer enn det.

Carrera skrev:

Er en film nødvendigvis underholdning i den forstand at man skal kose seg med den?

Jeg har reagert litt på dette før, og da nå også i forbindelse med denne filmen. Kritikken går på at det lages underholdning av en tragisk hendelse. Men trenger en film være laget for å underholde, og ser man nødvendigvis en film for underholdes? Da gitt at begrepet underholde er positivt og noe man gjør for å ha det moro og trives.

I mitt hode så kan en film være noe helt annet enn underholdning. Den kan være informativ, opplysende, etc, og jeg trenger ikke se en film for å kose meg og ha det moro. Jeg ser vel mer på en film som dette som en dokumentar enn en underholdende film, selv om det ikke er er ordentlig dokumentar.

Her skrev du mye klokt syns jeg. Jeg har tenkt i disse baner etter at jeg skrev at jeg ikke skal se filmen. Konklusjonen min nå er at jeg nok kommer til å se den. Hvem jeg skal se den med er er åpent spørsmål.

Film er definitivt ikke bare underholdning. Mediet har heldigvis mange andre funksjoner enn det. Personlig synes jeg ikke det er feil at det har blitt laget film av denne hendelsen. Det lages film av det aller, aller meste - krig, katastrofer, makabre hendelser etc.

For meg handler dette om at jeg ikke har et behov for å se en film om dette, ikke det at jeg er i mot at det skulle lages.

Nei, det tviler jeg på.

En av de aller beste filmene jeg vet er «La vita è bella». Rammene til den er jo helt forferdelige egentlig, men samtidig skapes det noen helt nydelige, morsomme og rørende øyeblikk gjennom filmen. Utrolig triste også så klart. Så avstand til hendelsene i tid har nok noe å si. Det samme geografisk avstand (22/7 skjedde i Norge, mange av oss ble berørt på ulike måter).

Jeg mener det kan lages filmer og serier også av Utøya og 22/7, men for meg er det ikke noe jeg er klar for å se. Kanskje jeg aldri blir det heller.

Nei. Jeg har ikke noe nært forhold til det som skjedde, jeg har bare ikke behov for eller ønske om å se en film om det.

I dag har eg sett filmen saman med 13-åringen.
Sterk og god film og eg er glad for at eg valgte å sjå den. Det må har vore heilt grusomt å vere der.
Eg er litt skuffa over reaksjonen til 13-åringen. Det virkar om om ho ikkje syns det var noko big deal. Folk blir drept kvar dag i heile verden og kvifor skal vi i Norge få så masse oppmerksomhet for det, liksom. Det er urettferdig at dei som var på Utøya skal få meir oppmerksomhet enn dei som blir drept av sjølvmordsbombarar i Irak eller Afganistan. Sa ho. Men eg håpar det berre er ein slags forsvarsmekanisme og at ho har ei anna oppfatning når ho får tenkt seg litt om.
Eg er selvfølgelig einig i at folk som lever i krigssoner også fortjener oppmerksomhet. Men det betyr ikkje at det som skjedde på Utøya skal tiast i hel fordi det er andre som også har det ille. Eg tenker også at angrepet på Utøya skiller seg litt ut i forhold til andre terrorangrep fordi det tok såpass lang tid før hjelpa kom og fordi dei som var der var såpass unge.
Eg merka at eg ikkje klarte å diskutere det med ho uten å bli sint, så eg har bestemt meg for å heller vente nokre dagar før eg prøver på nytt.

Nei, nærområdet mitt ble veldig rammet av tragedien, så jeg orker ikke se filmen.

Simone skrev:

I dag har eg sett filmen saman med 13-åringen.
Sterk og god film og eg er glad for at eg valgte å sjå den. Det må har vore heilt grusomt å vere der.
Eg er litt skuffa over reaksjonen til 13-åringen. Det virkar om om ho ikkje syns det var noko big deal. Folk blir drept kvar dag i heile verden og kvifor skal vi i Norge få så masse oppmerksomhet for det, liksom. Det er urettferdig at dei som var på Utøya skal få meir oppmerksomhet enn dei som blir drept av sjølvmordsbombarar i Irak eller Afganistan. Sa ho. Men eg håpar det berre er ein slags forsvarsmekanisme og at ho har ei anna oppfatning når ho får tenkt seg litt om.
Eg er selvfølgelig einig i at folk som lever i krigssoner også fortjener oppmerksomhet. Men det betyr ikkje at det som skjedde på Utøya skal tiast i hel fordi det er andre som også har det ille. Eg tenker også at angrepet på Utøya skiller seg litt ut i forhold til andre terrorangrep fordi det tok såpass lang tid før hjelpa kom og fordi dei som var der var såpass unge.
Eg merka at eg ikkje klarte å diskutere det med ho uten å bli sint, så eg har bestemt meg for å heller vente nokre dagar før eg prøver på nytt.

Det er vel ikke snakk om at noe skal ties i hjel selv om hun ikke helt får den reaksjonen du forventer? Eller mente hun at filmen aldri burde vært laget, og at hendelsen ikke burde snakkes om?

For din datter har jo et poeng. Hver dag er det barn og unge som opplever det samme marerittet som disse ungdommene opplevde. Og for en person som ikke opplevde nyhetssjokket like direkte som vi gjorde, så er det kanskje vanskelig å se den helt store forskjellen. Alle krigs- og terrorhendelser av denne typen er dypt tragiske for de involverte, og når det finnes flere hendelser mye nærmere i tid enn denne, som (i en 13-årings verden) skjedde for lenge siden, så er det vanskelig å reagere sterkere på dette enn f.eks på siste skoleskyting i Florida. Det føyer seg bare inn i rekken av grusomme hendelser der uskyldige blir rammet.

Ja. 16-åringen min vil gjerne se den sammen med meg og pappaen.
Så da ser vi den like godt sammen med datters venninne og hennes mamma/stepappa.
Jeg gleder meg ikke, men jeg husker hun som sa: Dere skylder oss som var igjennom dette å se filmen.

Simone skrev:

Eg tenker også at angrepet på Utøya skiller seg litt ut i forhold til andre terrorangrep fordi det tok såpass lang tid før hjelpa kom og fordi dei som var der var såpass unge.

Akkurat dette synes jeg er en veldig spesiell ting å si når det argumenteres mot barn som blir drept i terror i krigsherjede land. Det er vel heller tvert om: disse barna som datteren din mener også bør få oppmerksomhet lever i det samme terrorhelvete i år etter år. De blir født inn i det, de vokser opp i det, og de dør i det, og et bittelite fåtall er så heldige at de kommer seg unna. Det kan på ingen måte sies at det tok lang tid før barna på Utøya fikk hjelp, sammenliknet med hva millioner av barn verden rundt får.

Jeg kommer sannsynligvis ikke til å sed en, hvis ikke en av ungene spesielt ber om å få se den med meg. Det er nok en vond og viktig film, som fortjener å bli sett, jeg klarer bare ikke.