Advarer mot bruk av diskriminerende ord

Jeg kom på: vi skulle publisere en (global) artikkel nylig, og ville i tittelen gjøre en referanse til "de syv dverger" (lang historie, gruver, utgraving - det virket fornuftig på det tidspunktet), men da den ble kjørt gjennom vårt amerikanske hovedkontor for siste sjekk så kom den KRAFTIG sensurert tilbake.

"We can absolutely not use the termn "dwarves", as this is considered offensive. so we’d have to call them little people (and right there we lose the analogy to Snow White and mining)"

bai skrev:

Det er ikkje alltid det er vond vilje bak feil ordval.

Nei, nettopp derfor er det jo greit med sånne lister. 🙂

Jammen hva skal jeg bruke da. :forvirret:

gjenntar meg selv skrev:

Jeg synder og sier typisk tilbakestående (eller hjerneskadet) om to personer jeg kjenner, bør jeg heller da si utviklingshemmet eller funksjonshemmet.

En av de eller noe annet?

"har en funksjonshemning"?

Men hva sier man i steden for psykisk utviklingshemmet, da? Å si "funksjonshemmet" kan jo bli litt "svakt", på en måte.

Ja, det kan jo faktisk ha en visst betydning for sammenhengen om det er en som er "psykisk funksjonhemmet" vs en som er "forflytningshemmet" (eller hva pokker det heter).

utviklingshemmet ~hemma a3 el. ~hemmet a4 om person: som er unormalt sen i sin psykiske (el. fysiske) utvikling

funksjonshemmet~hemma a3 el. ~hemmet a4 som av kroppslige eller mentale årsaker har nedsatt arbeidsevne eller er hemmet i sin sosiale tilpasning, handikappet

Ok, da skjønner jeg det slik at utviklingshemmet brukes om barn og funksjonshemmet om voksne, for den samme diagnosen.

Divine skrev:

Men hva sier man i steden for psykisk utviklingshemmet, da? Å si "funksjonshemmet" kan jo bli litt "svakt", på en måte.

Du kan f.eks si person med utviklingshemming.

Kan jo kanskje si nedsatt (mental) funksjonsevne.

Tallulah skrev:

Jeg omtrent bitt hodet av for å si "åja, du er døvetolk!" her i våres, og det syns jeg var en overreaksjon som kun førte til at jeg ble ganske defensiv. Hadde jeg fått forklart at det ikke heter det, både fordi hun tolker for mange fler enn dem med hørselhemminger og alt det andre så hadde jeg nok tatt det litt bedre.

Jeg har ei venninne som tolker for hørselshemmende (stod det på lista over ord jeg ikke kunne bruke, forresten?), og hun ble heldigvis ikke fornærmet da jeg spurte hvordan hun kom på å bli døvetolk. Hun bare forklarte meg hva hun gjorde i jobben. Og vips, så lærte jeg noe nytt.

Men dersom man for eksempel skal foretelle om noen som har en mental funksjonshemning, for eksempel "han kan plutselig rope ut veldig høyt" eller noe, så syns jeg "funksjonshemning" er litt upresist. For fysiske funksjonshemninger så bruker man jo mer presise begreper (svaksynt, bevegelseshemmet), så hvorfor ikke på de som er mentale?

Polyanna skrev:

Jeg kom på: vi skulle publisere en (global) artikkel nylig, og ville i tittelen gjøre en referanse til "de syv dverger" (lang historie, gruver, utgraving - det virket fornuftig på det tidspunktet), men da den ble kjørt gjennom vårt amerikanske hovedkontor for siste sjekk så kom den KRAFTIG sensurert tilbake.

"We can absolutely not use the termn "dwarves", as this is considered offensive. so we’d have to call them little people (and right there we lose the analogy to Snow White and mining)"

Dronningen skrev:

Hvis du sier mongo, så.. Jeg sa det én gang i pur ungdom, og møtte blikket til min frådende sykepleier-mor, som freste ut noe om 'tenk om foreldre til barn med Downs syndrom hadde hørt deg bruke barnets diagnose som et nedsettende begrep?' Det ble med den ene (flaue) gangen. Noe sitter.

Men det er jo stor forskjell på skjellsord som ungdommen bruker mer eller mindre bevisst, og en ubevisst forsnakkelse basert på kunnskapsløshet som eksempelet ovenfor. Nå mener jeg vanligvis ikke ta Tallulah er spesielt kunnskapsløs altså, men det er ikke alltid man går rundt og vet eller husker alt.

Jeg er helt klart kunnskapsløs i forhold til hva tegnspråktolker heter. Eller, ikke nå lenger. Det vil si, det heter ikke det heller, men siden jeg brukte tiden min på å være litt perpleks defensiv, så fikk jeg ikke helt med meg hva det het.

Og så er det jo ulike "retninger" blant folk som har ulike funksjonshemninger også. Hørselshemmede som mener at det slett ikke ER en funksjonshemning men en "annerledeshet", for eksempel (og at å operere barn med funksjonshemninger er galt og som å gi mørke barn hudbleking...), eller bevegelseshemmede som mener at det ikke er DE som er hemmet, det er OMGIVELSENE som hemmer DEM.

Nemlig. Jeg aner ikke hvor mange diskusjonen jeg har vært i angående om stamming er en funksjonshemming eller ikke. :lei:

Tallulah skrev:

Jeg tror holdninger og ordvalg henger sammen, og en vilje til moderering av ordvalg viser gode holdninger. Og selvsagt skal man møte glipper som mine med forståelse og forklaring, fremforaarghing og himling med øynene.

Eg er einig i at ordval og haldningar kan henge saman. Og det du skriv om vilje er eit vesentleg aspekt, for det viser haldninger. Om ein går rundt og seier "eg insisterer på å seie neger likevel, sjølv om du har sagt at det er sårande", viser ein ei negativ og respektlaus haldning til det andre mennesket. Men det er fleire ord på lista eg ikkje ville tenkt over at eg brukte. Blindehund, for eksempel. Og døvstum. Døvetolk og, for den saks skuld. Om eg ikkje hadde lese denne lista, kunne eg fint ha sagt blindehund, utan at det betydde at eg såg ned på mennesker med nedsatt syn.

Polyanna skrev:

Nei, nettopp derfor er det jo greit med sånne lister. 🙂

Einig!

Gladjente og gladgutt er virkelig på tide å ta ut av mediesammenheng.
Etterlyser også psykopat, siden det ikke er en diagnose lengre.

tink skrev:

Men det er jo stor forskjell på skjellsord som ungdommen bruker mer eller mindre bevisst, og en ubevisst forsnakkelse basert på kunnskapsløshet som eksempelet ovenfor. Nå mener jeg vanligvis ikke ta Tallulah er spesielt kunnskapsløs altså, men det er ikke alltid man går rundt og vet eller husker alt.

Ja så klart. Sånn sett et jo en del av begrepene i ulike ender av skalaen. Forøvrig er det ikke bare ungdom som bruker slike begreper.

Sånn bortsett fra jeg syns det er flott at den etiske debatten rundt språk og holdninger endelig er kommet her til landet, må jeg humre litt over hvor lang tid det tok.

Da jeg i min tid studerte European Social Work i Danmark/England, (1995/96) kunne vi faktisk risikere stryke på en skriftlig oppgave om vi skrev :the elderly" eller "the handicapped." Skulle vi skrive noe som omhandlet eldre mennesker, ja, så måtte vi skrive at det var "elderly persons/people" altså, som enkeltindivider og ikke som gruppe. På samme vis, om vi skrev om personer med funksjonsnedsettelser, måtte vi understreke at det ikke var "the handicapped," men "a person with a disability." (Insert passende funksjonsnedsetting.)

For oss skandinaver (og spesielt for danskene blant oss, som med største selvfølge omtalte "de mongoloide" og "de åndssvake," der vi nordmenn i det minste hadde lært "de med down syndrom" og de "psykisk utviklingshemmede") var dette en kjempeovergang - det å bevisst skulle slutte omtalle mennesker som en gruppering, som "de," men som enkeltindivider - som en person med en ...

Herre min, nå er jeg kronglete her, ser jeg sjøl, men jeg er så med på tankegangen. Funksjonsnedsettelsen er ikke mennesket - personen er et individ, som tilfeldigvis har - putt inn passende betegning.

Men ja, det er vanskelig å holde tunga rett i munnen, spesielt i dagligtale. Sjøl omtaler jeg Lillemann, når jeg skal beskrive ham for folk som ikke kjenner oss, som multifunksjonshemmet - et av fy-ordene på lista, nettopp fordi jeg sjøl mener det for en utenforstående vil gi et bilde av hvilke utfordringer sønnen min er født med.

Skulle jeg ha skrevet om ham, på etisk korrekt vis, måtte det bli noe ala "min sønn er en gutt som er født med en genfeil, som gjør at han ikke kan gå, ikke har talespråk eller viljestyrte bevegelser. Han har en hørselsnedsettelse, og har dårlig utviklet øyekontakt. Han har en mental utvikling som tilsvarer to-tre måneders alder."

He he, nei, da er det enklere å si at min sønn er multifunksjonshemmet, og la folk tenke sjæl hva det innebærer.

Men, altså, jeg er helt med på tankegangen, og det er en utrolig viktig debatt, nettopp fordi ordleggingen vår, spesielt hvordan ting kommer fram i media, er med på å farge vår oppfatting av mennesker med spesielle behov.

(Et av begrepene vi virkelig fikk sparket inn i ryggmargen i England - people/children who have special needs.)